Kong Nebukadnesar laget en billedstøtte av gull, som var seksti alen høy og seks alen bred. Han satte den opp på Durasletten i provinsen Babylon.

Kong Nebukadnesar sendte ut bud for å samle satrapene, landshøvdingene, guvernørene, rådgiverne, skattkammermestrene, dommerne, domsfullbyrderne og alle herskerne i provinsene til innvielsen av bildet som kong Nebukadnesar hadde satt opp.

Da samlet satrapene, landshøvdingene, guvernørene, rådgiverne, skattkammermestrene, dommerne, domsfullbyrderne og alle herskerne i provinsene seg til innvielsen av bildet som Nebukadnesar hadde satt opp. De stilte seg foran bildet som Nebukadnesar hadde satt opp.

En herold utropte høyt: Til dere blir det befalt, folk, nasjoner og tungemål:

Når dere hører lyden av horn, fløyte, sitar, lyre, harpe, sekkepipe og alle slags instrumenter, skal dere falle ned og tilbe gullbildet som kong Nebukadnesar har satt opp.

Den som ikke faller ned og tilber, skal med en gang kastes i en brennende ildovn.

Derfor, når alle folkene hørte lyden av horn, fløyte, sitar, lyre, harpe, sekkepipe og alle slags musikk, falt alle folkene, nasjonene og tungemålene ned og tilba det gyldne bildet som kong Nebukadnesar hadde satt opp.

På den tiden trådte noen kaldeere fram og anklaget jødene.

De talte og sa til kong Nebukadnesar: Kongen leve evig!

Konge, du har utstedt en forordning om at alle mennesker som hører lyden av horn, fløyte, sitar, lyre, harpe, sekkepipe og alle slags musikk, skal falle ned og tilbe gullebildet.

Og den som ikke faller ned og tilber, skal kastes i en brennende ildovn.

Det er noen jødiske menn som du har satt til å styre provinsen Babylon, nemlig Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Disse menn, konge, bryr seg ikke om deg. De tjener ikke dine guder, og de tilber ikke det gylne bildet som du har satt opp.

Da ble Nebukadnesar sint og befalte at Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego skulle føres fram for ham. Så kom disse mennene fram for kongen.

Nebukadnesar talte til dem: Er det sant, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, at dere ikke tjener mine guder og ikke tilber det gylne bildet som jeg har satt opp?

Nå, hvis dere er klare, når dere hører lyden av horn, fløyte, sitar, lyre, harpe, sekkepipe og alle slags musikk, til å falle ned og tilbe bildet som jeg har laget, så er det bra. Men hvis dere ikke tilber, skal dere straks kastes i en brennende ildovn. Og hvem er den gud som kan redde dere fra mine hender?

Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego svarte og sa til kongen: Nebukadnesar, vi trenger ikke å svare deg på dette.

Hvis det er slik at vår Gud som vi tjener, kan redde oss fra den brennende ildovnen, vil han redde oss fra din hånd, konge.

Men hvis ikke, skal du vite, konge, at vi ikke vil tjene dine guder eller tilbe det gylne bildet som du har satt opp.

Da ble Nebukadnesar fylt av raseri, og utseendet på hans ansikt forandret seg mot Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Derfor befalte han at ovnen skulle varmes opp sju ganger mer enn vanlig.

Han befalte noen av de sterkeste mennene i hæren sin å binde Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego og kaste dem i den brennende ildovnen.

Så ble disse mennene bundet i kappene, buksene, turbanene og klærne sine, og kastet midt i den brennende ildovnen.

Det var på grunn av kongens strenge befaling, og fordi ovnen ble opphetet så voldsomt, at flammene drepte de mennene som løftet Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego.

Men disse tre mennene, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, ble kastet bundet midt i den brennende ildovnen.

Da ble kong Nebukadnesar forbløffet og reiste seg raskt opp. Han talte og sa til sine rådgivere: Kastet vi ikke tre menn bundet inn i den brennende ilden? De svarte og sa til kongen: Ja, det gjorde vi, konge.

Han svarte og sa: Se, jeg ser fire menn gå fritt omkring midt i ilden, og de har ingen skade. Og utseendet på den fjerde er som en guds sønn.

Deretter nærmet Nebukadnesar seg åpningen til den brennende ildovnen og ropte: Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, dere tjenere av den høyeste Gud, kom ut, kom hit! Så kom Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego ut av ilden.

Satrapene, landshøvdingene og rådgiverne til kongen, samlet seg og så at ilden ikke hadde makt over kroppen til disse mennene; ikke et hår på deres hoder var svidd, deres klær var uberørte, og det luktet ikke engang røyk av dem.

Da talte Nebukadnesar og sa: Velsignet være guden til Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, som sendte sin engel og reddet sine tjenere som stolte på ham. De forandret kongens befaling og overgav sine kropper, så de ikke skulle tjene eller tilbe noen gud, unntatt deres egen Gud.

Derfor gir jeg en befaling om at enhver som tilhører alle folk, nasjoner og tungemål, som sier noe mot guden til Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, skal hogges i stykker, og deres hus skal gjøres til en ruinhaug. For det finnes ingen annen gud som kan redde slik.

Så fremmet kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego i provinsen Babylon.