I det første året av Belsasar, kongen av Babylon, hadde Daniel en drøm og syner i sitt hode mens han lå på sengen. Deretter skrev han ned drømmen og fortalte hovedinnholdet.

Daniel tok til orde og sa: Jeg så i mitt nattsyn, og se, de fire himmelens vinder kjempet på det store havet.

Og fire store dyr steg opp fra havet, hvert forskjellige fra det andre.

Det første var som en løve og hadde ørnevinger. Jeg så til vingene ble revet av, og det ble løftet opp fra jorden og stående på to føtter som et menneske, og et menneskehjerte ble gitt det.

Og se, et annet dyr, det andre, var lik en bjørn, og det reiste seg på den ene siden, og det hadde tre ribbein i munnen mellom tennene; og de sa til det: Reis deg, et mye kjøtt!

Deretter så jeg, og se, et annet, som en leopard, og det hadde fire fuglevinger på ryggen; dyret hadde også fire hoder, og herskeretten ble gitt til det.

Deretter så jeg i nattens syner, og se, et fjerde dyr, fryktelig og forferdelig, og uhyre sterkt; og det hadde store jerntenner, det slukte og knuste og trampet resten ned med føttene; det var forskjellig fra alle de andre dyrene før det, og det hadde ti horn.

Jeg betraktet hornene, og se, et annet horn, et lite, kom opp blant dem, og tre av de første hornene ble revet opp av roten for dets skyld. Og se, i dette hornet var det øyne som et menneskes øyne, og en munn som talte store ting.

Jeg så til tronene ble satt opp, og Den gamle av dager satte seg, hans klær var hvite som snø, og håret på hans hode som ren ull; hans trone var som ilds flamme, og hjulene som brennende ild.

En ildstrøm fløt ut og gikk fram for ham; tusen tusener tjente ham, og ti tusener tidoblet seg og stod foran ham. Dommen ble satt, og bøkene ble åpnet.

Jeg så da på grunn av de store ordene som hornet talte. Jeg så inntil dyret ble drept, og dets kropp ble ødelagt og kastet i den brennende ild.

Når det gjelder de andre dyrene, ble deres herredømme tatt fra dem, men deres liv ble forlenget for en tid og en stund.

Jeg så i nattsyner, og se, en som liknet en menneskesønn, kom med himmelens skyer, og han kom til Den gamle av dager, og de førte ham fram for ham.

Det ble gitt ham herredømme, og ære og et rike, slik at alle folk, nasjoner og språk skulle tjene ham. Hans herredømme er et evig herredømme som ikke skal forgå, og hans rike skal aldri ødelegges.

Jeg, Daniel, ble bedrøvet i min ånd, inni meg, og synene i hodet mitt forstyrret meg.

Jeg kom nær en av dem som stod der og spurte ham om sannheten i alt dette. Så fortalte han meg, og gjorde meg kjent med tydningen av sakene.

Disse store dyrene, som er fire, er fire konger som skal stå fram fra jorden.

Men Den høyestes hellige skal motta riket, og eie riket for evig, ja, i all evighet.

Deretter ønsket jeg å vite sannheten om det fjerde dyret, som var forskjellig fra alle de andre, overmåte fryktelig, hvis tenner var av jern og klør av bronse, som slukte og knuste, og trampet resten ned med føttene sine;

og om de ti hornene på hodet, og om det andre hornet som kom opp, og de tre som falt for det; nemlig det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ting, og hvis skikkelse var mektigere enn de andre.

Jeg så på, og det samme hornet gjorde krig med de hellige, og vant over dem,

inntil Den gamle av dager kom, og retten ble gitt til Den høyestes hellige; og tiden kom da de hellige tok riket i eie.

Så sa han: Det fjerde dyret skal være det fjerde riket på jorden, som skal være forskjellig fra alle riker, og det skal oppsluke hele jorden, og tråkke den ned og knuse den.

De ti hornene fra dette riket er ti konger som skal reise seg, og det skal komme en annen etter dem; og han skal være forskjellig fra de første, og han skal underlegge seg tre konger.

Og han skal tale store ord mot Den høyeste, og skal trette ut Den høyestes hellige, og han skal tenke å forandre tider og lover, og de skal bli overgitt i hans hånd inntil en tid og tider og halv tid.

Men dommen skal sette seg, og de skal ta bort hans herredømme, for å utrydde og ødelegge det til slutt.

Og riket og herredømmet, og storheten av rikene under hele himmelen, skal bli gitt til folket av Den høyestes hellige, hvis rike er et evig rike, og alle herskerne skal tjene og lyde ham.

Her ender saken. Jeg, Daniel, ble meget urolig av mine tanker, og min ansiktsfarge forandret seg, men jeg beholdt saken i mitt hjerte.