Verse 1
Prestene, levittene, hele Levi stamme, skal ikke ha noen del eller arv med Israel. De skal spise Herrens ildofre og hans arv.
Verse 2
Derfor skal de ikke ha noen arv blant deres brødre. Herren er deres arv, slik som han har sagt til dem.
Verse 3
Og dette skal være prestens rett fra folket, fra dem som ofrer et slaktoffer, enten det er en okse eller et sau; de skal gi presten skulderen, kinnene og magen.
Verse 4
De førstegrødene av ditt korn, din vin og din olje, og den første ulla av dine sauer, skal du gi ham.
Verse 5
For Herren din Gud har utvalgt ham av alle dine stammer til å stå og tjene i Herrens navn, han og hans sønner for alltid.
Verse 6
Og hvis en levitt kommer fra noen av dine byer, fra hele Israel, hvor han har bodd, og kommer med hele sitt hjertes lyst til det stedet som Herren skal velge,
Verse 7
Da skal han tjenestegjøre i navnet til Herren sin Gud, som alle sine brødre, levittene, som står der foran Herren.
Verse 8
De skal ha like deler å spise, i tillegg til det han får fra salget av sin fedrearv.
Verse 9
Når du kommer inn i landet som Herren din Gud gir deg, skal du ikke lære å gjøre etter de avskyelige skikkene til de nasjonene.
Verse 10
Blant dere skal ikke finnes noen som lar sin sønn eller datter gå gjennom ilden, eller som driver med spådom, eller som tyder tider, eller som bruker magi, eller en trollmann,
Verse 11
Eller en som binder ved hjelp av besvergelser, eller en som spør åndemanere eller spåmenn, eller en som rådfører seg med de døde.
Verse 12
For alle som gjør disse ting, er en avsky for Herren. Og på grunn av disse avskyelige handlingene, driver Herren din Gud dem bort for deg.
Verse 13
Du skal være fullkommen for Herren din Gud.
Verse 14
For disse nasjonene, som du skal eierette, lyttet til dem som tydet tider og drev med spådom. Men om deg, har ikke Herren din Gud tillatt deg slik.
Verse 15
Herren din Gud vil oppreise deg en profet som meg, fra ditt midte, fra dine brødre; ham skal dere høre på.
Verse 16
Etter alt som du ba Herren din Gud om på Horeb, på dagen for samlingen, sa du: La meg ikke igjen høre Herrens min Guds røst, og la meg ikke mer se denne store ild, for at jeg ikke skal dø.
Verse 17
Og Herren sa til meg: De har talt vel i det de har sagt.
Verse 18
Jeg vil oppreise dem en profet som deg, fra deres brødre, og jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skal tale til dem alt det jeg befaler ham.
Verse 19
Og det skal skje, at enhver som ikke hører på mine ord som han skal tale i mitt navn, av ham vil jeg kreve det.
Verse 20
Men profeten som våger å tale et ord i mitt navn, som jeg ikke har befalt ham å tale, eller som taler i andre guders navn, den profeten skal dø.
Verse 21
Og hvis du sier i ditt hjerte: Hvordan skal vi kjenne det ordet som Herren ikke har talt?
Verse 22
Når en profet taler i Herrens navn, hvis det ikke skjer eller kommer til, da er det ikke et budskap som Herren har talt, men profeten har talt det ute av formodning; du skal ikke frykte ham.