Da snudde vi og dro ut i ødemarken langs Rødehavet, slik Herren hadde sagt til meg; og vi omringet Seirs fjell i mange dager.

Og Herren talte til meg og sa:

Dere har omringet dette fjellet lenge nok; vend dere nå mot nord.

Og gi folket befaling ved å si: Dere skal gå gjennom området til deres brødre, Esaus barn, som bor i Seir; og de vil frykte dere, så vær derfor svært forsiktige.

Ikke angrip dem, for jeg vil ikke gi dere noe av deres land, ikke en fotbredde; for jeg har gitt Seirs fjell til Esau som eiendom.

Dere skal kjøpe mat av dem for penger, så dere kan spise; og dere skal også kjøpe vann av dem for penger, så dere kan drikke.

For Herren din Gud har velsignet deg i alt ditt arbeid; han kjenner din vandring gjennom denne store ødemarken. I disse førti årene har Herren din Gud vært med deg; du har ikke manglet noe.

Og da vi dro videre fra våre brødre, Esaus barn i Seir, gjennom veien fra Elat og Etsjongaber, snudde vi og dro gjennom Moabs ødemark.

Og Herren sa til meg: Krenk ikke Moab og strid ikke mot dem i kamp, for jeg vil ikke gi deg noe av deres land som eiendom, for jeg har gitt Ar til Lots barn som eiendom.

Emittene bodde der tidligere, et stort, mange og høye folk, lik Anakittene.

Disse ble også regnet som kjemper, som Anakittene; men Moabittene kaller dem Emitter.

Og Horerne bodde i Seir tidligere; men Esaus barn drev dem bort og bosatte seg i deres sted, slik Israel gjorde til landet for sin besittelse, som Herren ga dem.

Stå nå opp og gå over Zereds elv. Og vi gikk over Zereds elv.

Tiden vi brukte fra Kadesj-Barnea til vi kom over Zereds elv, var trettiåtte år, til hele generasjonen av krigsmenn var utdød blant leiren, som Herren hadde sverget for dem.

For Herrens hånd var mot dem, for å utrydde dem fra leiren, inntil de var utdødd.

Og det skjedde, da alle krigsmennene var omkommet blant folket,

at Herren talte til meg og sa:

I dag skal du gå over grensen til Moab, Ar.

Og når du nærmer deg Ammons barn, krenk ikke dem og strid ikke mot dem, for jeg vil ikke gi deg noen del av Ammons barns land som eiendom, for jeg har gitt det til Lots barn som eiendom.

(Dette ble også regnet som et land av kjemper: kjempefolk bodde der tidligere, og Ammonittene kaller dem Zamzummitter.

Et stort og mange folk, høye som Anakittene; men Herren ødela dem foran dem, og de tok deres land og bodde i deres sted,

slik han gjorde for Esaus barn i Seir, da han ødela Horittene foran dem, og de tok deres land og bor der den dag i dag.

Og Avittene, som bodde i Hazerim, så langt som Gaza, ble ødelagt av Kaftorittene, som kom ut av Kaftor, og bodde i deres sted.)

Reis dere, dra av sted, og gå over elven Arnon: se, jeg har gitt deg Sihon amorittenes konge i Heshbon og hans land i din hånd; begynn å ta det i besittelse, og strid mot ham.

Fra denne dag vil jeg begynne å sette frykt for deg og ærefrykt for deg over alle folkene under hele himmelen, som vil høre om deg og skjelve og bli grepet av angst på grunn av deg.

Og jeg sendte budbringere fra Kedemots ødemark til Sihon, kongen i Heshbon, med ord om fred, og sa:

La meg få dra gjennom ditt land: jeg vil gå langs hovedveien, jeg vil ikke svinge til høyre eller til venstre.

Selg meg mat for penger, så jeg kan spise, og gi meg vann for penger, så jeg kan drikke; la meg bare få gå gjennom til fots.

Slik som Esaus sønner som bor i Seir og Moabittene som bor i Ar gjorde med meg, inntil jeg går over Jordan til landet som Herren vår Gud gir oss.

Men Sihon, kongen i Heshbon, ville ikke la oss gå gjennom; for Herren din Gud hadde gjort hans ånd hard og hans hjerte stivt, for å gi ham i din hånd, som det viser seg denne dag.

Og Herren sa til meg: Se, jeg har begynt å gi Sihon og hans land foran deg; begynn å ta det i besittelse, så du kan arve hans land.

Da kom Sihon mot oss, han og hele hans folk, for å kjempe ved Jahas.

Og Herren vår Gud overgav ham i vår hånd, og vi slo ham, hans sønner og hele hans folk.

Og vi inntok alle hans byer på den tiden, og vi utryddet hver mann, kvinne og barn i hver by; vi lot ingen bli igjen.

Bare buskapen tok vi som bytte for oss selv, og byttet av byene som vi inntok.

Fra Aroer, som ligger ved kanten av Arnons elv, og fra byen ved elven, så langt som Gilead, var det ingen by for sterk for oss: Herren vår Gud overgav alt til oss.

Men til Ammons barns land kom du ikke, eller til noe sted ved Jabbors elv, eller til byene i fjellene, eller til noe som Herren vår Gud hadde forbudt oss.