Verse 1
Hvis noen blir funnet drept i landet som Herren din Gud gir deg til å eie, liggende i marken, og det er ukjent hvem som har drept ham,
Verse 2
da skal dine eldste og dommere gå ut og måle avstanden til byene omkring den drepte.
Verse 3
Og den byen som er nærmest den drepte, skal de eldste i den byen ta en kvige som ikke har vært brukt til arbeid og som ikke har båret åk,
Verse 4
og de eldste i den byen skal føre kvigen ned til en røff dal som hverken er pløyd eller sådd, og der bryte kvigens nakke i dalen.
Verse 5
Prestene, Levis sønner, skal komme nær, for dem har Herren din Gud utvalgt til å tjene ham og til å velsigne i Herrens navn; etter deres ord skal enhver tvist og enhver skade avgjøres.
Verse 6
Og alle de eldste i den byen som er nærmest den drepte, skal vaske hendene over kvigen som er blitt avlivet i dalen.
Verse 7
De skal ta til orde og si: Våre hender har ikke utøst dette blodet, og våre øyne har ikke sett det.
Verse 8
Vær nådig, Herre, overfor ditt folk Israel, som du har løskjøpt, og regn ikke skyld for uskyldig blod blant ditt folk Israel. Og blodet skal bli tilgitt dem.
Verse 9
Slik skal du fjerne skylden for uskyldig blod fra blant deg, når du gjør det som er rett i Herrens øyne.
Verse 10
Når du drar ut i krig mot dine fiender, og Herren din Gud gir dem i din hånd, og du tar dem som fanger,
Verse 11
og du ser blant fangene en vakker kvinne, og du får lyst på henne og vil ta henne til din kone,
Verse 12
da skal du føre henne inn i ditt hus; hun skal barbere sitt hode og klippe neglene sine.
Verse 13
Hun skal ta av seg klærne hun hadde som fange, og bli værende i ditt hus og sørge over sin far og mor en hel måned; deretter kan du gå inn til henne og være hennes mann, og hun skal være din kone.
Verse 14
Men hvis du ikke har behag i henne, skal du la henne gå hvor hun vil; du skal ikke selge henne for penger eller gjøre henne til slave, siden du har båret henne forderv.
Verse 15
Hvis en mann har to koner, en elsket og en hatet, og begge føder ham barn, både den elskede og den hatete, og hvis den førstefødte sønnen er av henne som er hatet,
Verse 16
da skal han, når han fordeler det han eier mellom sine sønner, ikke la sønnen til den elskede få fortrinnsrett over sønnen til den hatete, som er førstefødt.
Verse 17
Han skal anerkjenne den hatetes sønn som den førstefødte ved å gi ham en dobbel del av alt han eier, for han er begynnelsen på hans styrke; førstefødselsretten tilhører ham.
Verse 18
Om en mann har en trassig og opprørsk sønn, som ikke adlyder sin fars eller mors stemme, og de har tuktes ham, men han vil ikke lytte til dem,
Verse 19
da skal hans far og mor ta tak i ham og føre ham ut til de eldste i byen hans, til porten av hans sted,
Verse 20
og de skal si til byens eldste: Denne sønnen vår er trassig og opprørsk, han vil ikke adlyde vår røst; han er fråtser og drukkenbolt.
Verse 21
Alle mennene i hans by skal steine ham med steiner til han dør; slik skal du få det onde bort fra blant deg; og hele Israel skal høre om det og frykte.
Verse 22
Hvis noen har begått en synd som fortjener døden, og han er dømt til døden og du henger ham på et tre,
Verse 23
da skal hans kropp ikke bli hengende på treet natten over, men du skal begrave ham samme dag; for en hengt er forbannet av Gud. Du skal ikke gjøre landet urent, som Herren din Gud gir deg til arv.