Verse 1
Når en mann har tatt en kone og giftet seg med henne, og det skjer at hun ikke finner nåde i hans øyne fordi han har funnet noe upassende hos henne, da skal han skrive et skilsmissebrev til henne, gi det i hennes hånd og sende henne bort fra sitt hus.
Verse 2
Og når hun har forlatt hans hus, kan hun gå bort og bli en annen manns kone.
Verse 3
Og hvis den andre mannen også misliker henne, og skriver et skilsmissebrev til henne, og gir det i hennes hånd og sender henne ut av huset sitt, eller om den andre mannen dør, han som tok henne til kone,
Verse 4
da kan ikke den første mannen som sendte henne bort, ta henne tilbake til å være hans kone, etter at hun er blitt gjort uren. For det er en vederstyggelighet for Herren, og du skal ikke føre synd over det landet som Herren din Gud gir deg som arv.
Verse 5
Når en mann har tatt en ny kone, skal han ikke gå ut i krig og heller ikke bli pålagt noen annen oppgave; han skal være fri i huset sitt i ett år og glede sin kone som han har tatt.
Verse 6
Ingen skal ta den nederste eller øverste kvernsteinen som pant, for det er som å ta en manns liv som pant.
Verse 7
Dersom noen finnes skyldig i å stjele noen av sitt brødre blant Israels barn, og gjøre ham til slave eller selge ham, skal den tyven dø. Så skal du rydde ut det onde fra din midte.
Verse 8
Vær forsiktig med å observere nøye regelen om hudsykdommer, og gjøre etter alt det prestene, levittene, instruerer deg, som jeg har befalt dem; slik skal dere gjøre.
Verse 9
Husk hva Herren din Gud gjorde mot Miriam på veien da dere dro ut av Egypt.
Verse 10
Når du låner noe til din nabo, skal du ikke gå inn i hans hus for å hente hans pant.
Verse 11
Du skal vente utenfor, og mannen som du låner til, skal bringe ut panten til deg.
Verse 12
Og hvis mannen er fattig, skal du ikke sove med hans pant.
Verse 13
Du skal returnere panten til ham når solen går ned, så han kan sove i sin egen kappe, og han skal velsigne deg; og for deg skal det være rettferdighet for Herren din Gud.
Verse 14
Du skal ikke undertrykke en leietjener som er fattig og trengende, enten han er av dine brødre eller en fremmed som er i ditt land innenfor dine porter.
Verse 15
Samme dag skal du gi ham hans lønn, og ikke la solen gå ned over det, for han er fattig og setter sin lit til det; ellers kan han rope til Herren mot deg, og det vil bli regnet som synd for deg.
Verse 16
Fedre skal ikke dø for sine barn, og barn skal ikke dø for sine fedre; enhver skal dø for sin egen synd.
Verse 17
Du skal ikke bøye retten for den fremmede eller den farløse, og du skal ikke ta en enkes kledning som pant.
Verse 18
Men du skal huske at du selv var en slave i Egypt, og Herren din Gud forløste deg derfra. Derfor befaler jeg deg å gjøre dette.
Verse 19
Når du høster korn på din mark, og du glemmer et kornbånd på marken, skal du ikke gå tilbake for å hente det; det skal være for den fremmede, den farløse og enken, for at Herren din Gud kan velsigne deg i alt dine henders arbeid.
Verse 20
Når du slår dine oliventrær, skal du ikke gå over greinene igjen; det skal være for den fremmede, den farløse og enken.
Verse 21
Når du høster druer i din vingård, skal du ikke plukke det som er igjen; det skal være for den fremmede, den farløse og enken.
Verse 22
Og du skal huske at du var en slave i Egyptens land; derfor befaler jeg deg å gjøre dette.