Dette er ordene i den pakt som Herren befalte Moses å inngå med Israels barn i landet Moab, i tillegg til den pakten han gjorde med dem ved Horeb.

Og Moses kalte til seg hele Israel og sa til dem: Dere har sett alt det Herren gjorde for deres øyne i landet Egypt, mot farao, mot alle hans tjenere og mot hele hans land.

De store prøvelser som dine øyne har sett, tegnene og de store miraklene.

Likevel har Herren ikke gitt dere et hjerte til å forstå, eller øyne til å se, eller ører til å høre, til denne dag.

Jeg har ledet dere førti år i ørkenen. Deres klær ble ikke utslitt på dere, og deres sko ble ikke utslitt på deres føtter.

Dere spiste ikke brød, og dere drakk ikke vin eller sterk drikk, for at dere skulle vite at jeg er Herren deres Gud.

Da dere kom til dette stedet, kom Sihon, kongen av Hesbon, og Og, kongen av Basan, ut for å kjempe mot oss, og vi slo dem.

Vi tok deres land og ga det som arv til Rubens barn, Gads barn og den halve stammen av Manasse.

Hold derfor ordene i denne pakten og gjør dem, for at dere skal lykkes i alt dere gjør.

Dere står i dag alle foran Herren deres Gud, deres høvdinger, deres stammer, deres eldste og deres offiserer, med alle menn i Israel.

Deres små barn, deres koner og de fremmede som er i din leir, fra dem som hugger dine ved til dem som trekker ditt vann.

For at du skal inngå i pakten med Herren din Gud og ta del i hans ed, som Herren din Gud inngår med deg i dag.

For at han skal oppreise deg i dag som et folk for seg selv, og at han skal være din Gud, slik han har talt til deg, og som han sverget til dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.

Og det er ikke med dere alene jeg inngår denne pakten og denne ed,

men med ham som står her med oss i dag foran Herren vår Gud, og også med ham som ikke er her med oss i dag.

For dere vet hvordan vi bodde i landet Egypt, og hvordan vi dro gjennom folkene som dere passerte.

Og dere så deres avskyeligheter og deres avguder, tre og stein, sølv og gull, som var blant dem.

Gud forby at det blant dere finnes mann eller kvinne eller familie eller stamme hvis hjerte vender seg bort fra Herren vår Gud i dag for å tjene gudene til disse folkene. Gud forby at det blant dere finnes en rot som gir gift og malurt.

Når han hører ordene i denne forbannelsen, velsigner han seg selv i sitt hjerte og sier: Jeg skal ha fred, selv om jeg følger mitt egne hjertes veier, for å legge til beruselse med tørst.

Herren vil ikke spare ham, men Herrens vrede og hans misunnelse skal ryke mot denne mannen, og alle forbannelsene som er skrevet i denne boken, skal ligge over ham, og Herren skal utrydde hans navn under himmelen.

Og Herren skal skille ham ut for ondskap blant alle stammene i Israel, i henhold til alle forbannelsene i pakten som er skrevet i denne lovboken.

Så den kommende generasjon av deres barn som skal reise seg etter dere, og fremmedfolk som kommer fra et fjernt land, skal si når de ser plagene på dette landet og sykdommene som Herren har sendt over det.

At hele dette landet er svovel, salt og brenning, at det ikke blir sådd, ikke bærer avlinger, og ingen gress vokser der, som ødeleggelsen av Sodom, Gomorra, Adma og Sebojim, som Herren ødela i sin vrede og vrede.

Alle folkene skal si, Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet? Hva betyr denne store vredens hete?

Og de skal si, Fordi de har forlatt pakken med Herren, deres fedres Gud, som han inngikk med dem da han førte dem ut av landet Egypt.

Og de gikk og tjente andre guder og bøyde seg for dem, guder som de ikke kjente og som han ikke ga dem.

Og Herrens vrede flammet opp mot dette landet og brakte over det alle forbannelsene som er skrevet i denne boken.

Og Herren rykket dem opp fra deres land i vrede, harme og stor forbitrelse og kastet dem inn i et annet land, slik det er i dag.

Det skjulte tilhører Herren vår Gud, men det åpenbarte tilhører oss og våre barn for evig, så vi kan gjøre alle ordene i denne loven.