Så vendte vi, og drog opp veien til Basan. Og Og, kongen av Basan, kom mot oss, han og hele hans folk, for å stride ved Edrei.

Og Herren sa til meg: Frykt ham ikke; for jeg vil gi ham, hele hans folk og hans land i din hånd, og du skal gjøre med ham som du gjorde med Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesjbon.

Så overgav Herren, vår Gud, også Og, Basans konge, og hele hans folk i våre hender. Vi slo ham til ingen var igjen.

Vi inntok alle hans byer på den tiden; det var ikke en by som vi ikke tok fra dem, seksti byer, hele Argobs området, kongedømmet til Og i Basan.

Alle disse byene var befestet med høye murer, porter og bommer, i tillegg til en mengde ubefestede byer.

Og vi ødela fullstendig alle byene, som vi gjorde med Sihon, kongen av Hesjbon, og ødela alle mennene, kvinnene og barna i hver by.

Men alt feet og bytten fra byene tok vi til bytte for oss.

På den tiden tok vi landet fra de to amorittkongene på denne siden av Jordan, fra elven Arnon til fjellet Hermon.

(Hermon kalles Sirion av sidonierne og Shenir av amorittene.)

Alle slettens byer, hele Gilead og hele Basan til Salka og Edrei, byene i Ogs kongerike i Basan.

For bare Og, kongen av Basan, var igjen av levningene av kjempene; se, hans seng av jern er ikke i Rabba hos Ammons barn? Ni alen var dens lengde og fire alen bred, etter en manns alen.

Og dette landet, som vi tok i eie på den tiden, fra Aroer ved elven Arnon, og halvdelen av Gileads fjell, og byene, ga jeg til Rubens barn og Gad.

Resten av Gilead og hele Basan, som var Ogs kongerike, ga jeg til halve Manasses stamme; hele Argobs område, hele Basan, som kalles kjempenes land.

Jair, sønnen til Manasse, tok hele Argobs området til gesjuriternes og maakatittenes grenser; og han kalte dem etter sitt eget navn, Harvot Jair, som de kalles denne dag.

Gilead ga jeg til Makir.

Og Rubens barn og Gad ga jeg fra Gilead til elven Arnon, midt i dalen, grensene opp til elven Jabbok, som er Ammons barns grense.

Arabaen også, Jordan, og grensene der, fra Kinnereth til Arabaens hav, saltsjøen, under Pisgas skråninger østover.

Og jeg befalte dere på den tiden, og sa: Herren deres Gud har gitt dere dette landet til å ta i eie; väpnede skal dere dra over foran deres brødre, Israels barn, alle væpnede for strid.

Men deres koner, deres barn og deres budskap (for jeg vet dere har mye budskap) skal bli igjen i byene jeg har gitt dere.

Inntil Herren gir hvile til deres brødre, som til dere, og de får ta i eie landet Herren deres Gud gir dem på den andre siden av Jordan; så skal dere vende tilbake, hver til sin egen eiendom, som jeg har gitt dere.

Og jeg befalte Josva på den tiden, og sa: Dine øyne har sett alt som Herren deres Gud har gjort med disse to kongene; slik skal Herren gjøre med alle kongeriker du passerer.

Vær ikke redd for dem; for Herren deres Gud kjemper for dere.

Og jeg ba Herren om nåde på den tiden og sa:

Å, Herre Gud, du har begynt å vise din tjener din storhet og din mektige hånd; for hvilken gud er der i himmelen eller på jorden som kan gjøre underverker som dine?

La meg, ber jeg dere, gå over og se det gode landet på den andre siden av Jordan, det gode fjellet og Libanon.

Men Herren var vred på meg for deres skyld og ville ikke høre på meg; og Herren sa til meg: La det være nok; tal ikke mer til meg om denne saken.

Gå opp på toppen av Pisga, løft øynene mot vest, nord, sør og øst, og se det med dine øyne; for du skal ikke gå over denne Jordan.

Men be Josva, styrk og oppmuntre ham; for han skal gå over foran dette folk, og han skal gi dem landet som du vil se.

Så bodde vi i dalen overfor Bet-Peor.