Og Moses gikk og talte disse ordene til hele Israel.

Og han sa til dem: Jeg er i dag hundre og tjue år. Jeg kan ikke lenger gå ut og komme inn, og Herren har sagt til meg: Du skal ikke gå over denne Jordan.

Herren din Gud, han vil gå foran deg. Han vil ødelegge disse nasjonene foran deg, og du skal ta landet deres i eie. Josva skal gå foran deg, slik Herren har sagt.

Og Herren skal gjøre med dem som han gjorde med Sihon og Og, kongene av amorittene, og landet deres, som han ødela.

Og Herren vil gi dem opp foran dere, og dere skal gjøre med dem alt det jeg har befalt dere.

Vær sterke og modige, frykt ikke og vær ikke redd dem, for Herren din Gud, han går med deg. Han vil ikke svikte deg og ikke forlate deg.

Og Moses kalte Josva til seg og sa til ham i nærvær av hele Israel: Vær sterk og modig, for du skal føre dette folket inn i det landet som Herren har sverget å gi deres fedre, og du skal gi det til dem som arv.

Og Herren, han går foran deg, han skal være med deg. Han vil ikke svikte deg, heller ikke forlate deg. Frykt ikke og bli ikke motløs.

Og Moses skrev denne loven og overleverte den til prestene, Levis sønner, som bar Herrens paktsark, og til alle de eldste i Israel.

Og Moses befalte dem, og sa: Ved slutten av hvert sjuende år, i ettergivelsesåret, på løvhyttefesten,

når hele Israel kommer for å møte Herren din Gud på det stedet han velger, skal du lese denne loven for hele Israel, slik at de kan høre det.

Samle folket, menn, kvinner, barn og innflytterne som bor i dine byporter, for at de kan høre og lære og frykte Herren deres Gud, og holde alle ordene i denne loven.

Og barna deres, som ikke har kjent det, skal høre det og lære å frykte Herren deres Gud alle de dagene dere lever på den jorden dere går over Jordan for å ta i eie.

Og Herren sa til Moses: Se, dine dager nærmer seg når du skal dø. Kall Josva og still dere i møteteltet, så jeg kan gi ham et oppdrag. Og Moses og Josva gikk og stilte seg i møteteltet.

Og Herren viste seg i teltet i en skyssøyle, og skyssøylen sto over inngangen til teltet.

Og Herren sa til Moses: Se, du skal sove med dine fedre, og dette folket vil reise seg og drive hor ved å følge gudene til de fremmede i landet som de skal inn i. De vil forlate meg og bryte min pakt som jeg har opprettet med dem.

Da vil min vrede opptennes mot dem på den dagen, og jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, så de bli fortært. Mange ulykker og trengsler vil komme over dem, og de vil si den dagen: Har ikke disse ulykkene kommet over oss fordi vår Gud ikke er blant oss?

Og jeg vil faktisk skjule mitt ansikt den dagen for alle de onde gjerningene de har gjort, ved å vende seg til andre guder.

Nå, skriv denne sangen for dere og lær den til Israels barn. Legg den i deres munn, så denne sangen kan være et vitne for meg mot Israels barn.

For når jeg fører dem inn i det landet jeg har sverget til deres fedre, som flyter med melk og honning, og de har spist og blitt mette og fete, vil de vende seg til andre guder og tjene dem, og forakte meg og bryte min pakt.

Og det skal skje, når mange onde og trengsler kommer over dem, skal denne sangen vitne mot dem som et vitne; for den skal ikke bli glemt ut av munnen til deres etterkommere. For jeg kjenner deres tanker som de går og bærer på selv nå, før jeg fører dem inn i det landet jeg har sverget.

Slik skrev Moses denne sangen samme dag, og lærte den til Israels barn.

Og han ga Josva, Nuns sønn, et oppdrag og sa: Vær sterk og modig, for du skal føre Israels barn inn i det landet jeg har sverget å gi dem, og jeg vil være med deg.

Og det skjedde, da Moses var ferdig med å skrive ordene i denne loven i en bok, inntil de var fullført,

da befalte Moses levittene, som bar Herrens paktsark, og sa:

Ta denne bokrullen med loven og legg den ved siden av Herrens paktark, så den kan være der som et vitne mot dere.

For jeg vet om ditt opprør og din stive nakke. Se, så lenge jeg ennå lever med deg i dag, har du vært i opprør mot Herren; hvor mye mer etter min død?

Samle alle de eldste av dine stammer og offiserene deres til meg, så jeg kan tale disse ordene i deres ører og kalle til vitner mot dem himmelen og jorden.

For jeg vet at etter min død vil dere totalt ødelegge dere selv og vike av fra den vei som jeg har befalt dere, og ulykke vil komme over dere i de siste dager; for dere vil gjøre det onde i Herrens øyne, for å vekke hans vrede ved deres henders verk.

Og Moses talte i ørene til hele Israels menighet ordene i denne sangen, inntil de var fullført.