Hør, Israel: I dag skal du gå over Jordan for å ta i eie nasjoner større og mektigere enn deg, byer store og befestede, som når opp til himmelen.

Et folk stort og høyt, anakittenes barn, som du kjenner til, og om hvem du har hørt om, hvem kan stå imot anakittenes barn?

Forstå derfor i dag at Herren din Gud går foran deg; som en fortærende ild vil han ødelegge dem, og han vil kaste dem ned foran deg. Så skal du drive dem ut og utrydde dem raskt, slik Herren har sagt til deg.

La det ikke bli sagt i ditt hjerte, etter at Herren din Gud har kastet dem ut foran deg, 'På grunn av min rettferdighet har Herren brakt meg inn for å eie dette landet', men på grunn av disse nasjonenes ondskap driver Herren dem ut foran deg.

Ikke på grunn av din rettferdighet, eller hjertets rettskaffenhet går du for å ta deres land i eie, men på grunn av disse nasjonenes ondskap driver Herren din Gud dem ut foran deg, for å oppfylle ordet som Herren har sverget til dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.

Forstå derfor at det ikke er for din rettferdighets skyld Herren din Gud gir deg dette gode landet til å eie det; for du er et stivnakket folk.

Husk og glem ikke hvordan du vekte Herrens, din Guds harme i ørkenen; fra dagen du dro ut av Egyptens land til dere kom til dette stedet har dere vært opprørske mot Herren.

Også i Horeb vakte dere Herrens vrede, slik at Herren ble vred på dere for å ødelegge dere.

Da jeg gikk opp til fjellet for å motta steintavlene, paktens tavler som Herren hadde inngått med dere, ble jeg værende på fjellet i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann.

Og Herren ga meg de to steintavlene, skrevet med Guds finger; og på dem var skrevet etter alle ordene som Herren talte med dere på fjellet midt i ilden på forsamlingens dag.

Det skjedde ved slutten av førti dager og førti netter at Herren ga meg de to steintavlene, paktens tavler.

Og Herren sa til meg: Stå opp, gå ned raskt herfra; for ditt folk som du førte ut av Egypt, har korrumpert seg; de har raskt vendt seg bort fra veien jeg befalte dem; de har laget seg et støpt bilde.

Videre talte Herren til meg og sa: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.

La meg være, så jeg kan ødelegge dem og utslette deres navn under himmelen; og jeg vil gjøre av deg en nasjon større og mektigere enn de.

Så jeg snudde meg og gikk ned fra fjellet, og fjellet brant med ild, og de to paktstavlene var i mine hender.

Og jeg så, og se, dere hadde syndet mot Herren deres Gud, og laget dere en støpt kalv; dere hadde raskt vendt dere bort fra veien som Herren hadde befalt dere.

Og jeg grep de to tavlene og kastet dem ut av mine hender og brøt dem foran deres øyne.

Og jeg falt ned foran Herren, som først, i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann på grunn av alle deres synder som dere hadde syndet, i å gjøre det onde i Herrens øyne, for å vekke hans harme.

For jeg var redd for vreden og harmen som Herren hadde vendt mot dere for å ødelegge dere. Men Herren hørte på meg den gang også.

Og Herren var svært vred på Aron for å ødelegge ham, og jeg ba for Aron også på den tiden.

Og jeg tok kalven, synden deres, som dere hadde laget, og brente den med ild, og slo den til den var knust i stykker som støv: og jeg kastet støvet i bekken som rant ned fra fjellet.

Og i Tabera og i Massa og i Kibrot Hattaava hisset dere Herren til vrede.

Og da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: Gå opp og ta det landet i eie som jeg har gitt dere, gjorde dere opprør mot Herrens, deres Guds bud, og dere trodde ham ikke, heller ikke hørte dere på hans røst.

Fra den dag jeg lærte dere å kjenne, har dere vært opprørske mot Herren.

Så jeg falt ned foran Herren i førti dager og førti netter, som jeg hadde gjort før; for Herren hadde sagt at han ville ødelegge dere.

Og jeg ba til Herren og sa: Å Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du har løskjøpt med din storhet, som du har ført ut av Egypten med en mektig hånd.

Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob; se ikke på dette folkets stivhet eller deres ondskap eller deres synd.

For at landene hvor du førte oss ut fra ikke skal si: Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem inn i landet som han lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.

Likevel er de ditt folk og din arv, som du førte ut ved din store kraft og ved din utstrakte arm.