Jeg sa i mitt hjerte: Kom nå, jeg vil prøve deg med glede, derfor nyt fornøyelser; men se, også dette er tomhet.

Jeg sa om latter: Det er galskap; og om glede: Hva godt gjør det?

Jeg tenkte i mitt hjerte å gi meg hen til vin, mens jeg fortsatt lot visdommen lede meg, og å gripe dårskap, inntil jeg kunne se hva som var det gode for menneskene å gjøre under himmelen i antall dager av deres liv.

Jeg utførte store verk, jeg bygde hus til meg selv, jeg plantet vingårder.

Jeg laget hager og parker til meg selv, og plantet alle slags frukttrær i dem.

Jeg laget dammer av vann til meg selv, for å vanne en skog som vokser med trær.

Jeg fikk tjenere og tjenestepiker, og hadde tjenere født i mitt hus; også hadde jeg stor buskap av storfe og småfe, mer enn alle som var i Jerusalem før meg.

Jeg samlet også sølv og gull til meg, og spesielle skatter fra konger og provinser; jeg fikk menn og kvinner som sang, og menneskenes gleder, musikk av alle slag.

Så ble jeg stor og økte mer enn alle som var før meg i Jerusalem, også min visdom holdt seg ved meg.

Og hva enn mine øyne begjærte, nektet jeg dem ikke; jeg holdt ikke hjertet mitt tilbake fra noen glede, for hjertet mitt gledet seg over alt mitt arbeid; og dette var min del av alt mitt arbeid.

Så betraktet jeg alle verkene som mine hender hadde utført, og det arbeidet jeg hadde slitt med å gjøre; og se, alt var tomhet og jag etter vind, og det var ingen fordel under solen.

Og jeg vendte meg for å se på visdom, og galskap og dårskap. For hva kan mannen gjøre som kommer etter kongen? Bare det som har blitt allerede gjort.

Da så jeg at visdom var bedre enn dårskap, så mye som lys er bedre enn mørke.

Den vises øyne er i hans hode, men dårer vandrer i mørke; jeg oppfattet også at det samme hender alle.

Da sa jeg i mitt hjerte: Som det hendte med dårer, slik vil det også hende med meg; hvorfor var jeg da så meget vis? Så sa jeg i mitt hjerte, også dette er tomhet.

For det er ingen minne om den vise mer enn dårer for alltid; i de kommende dager skal alt glemmes. Og hvordan dør den vise? Som dåren.

Derfor hatet jeg livet; for arbeidet som er gjort under solen synes meg å være ondt; for alt er tomhet og jag etter vind.

Ja, jeg hatet all min slit som jeg har slitt under solen; for jeg må etterlate det til mannen som skal komme etter meg.

Og hvem vet om han vil være vis eller tåpelig? Likevel skal han herske over alt mitt arbeid som jeg har arbeidet med, og hvori jeg har vist meg vis under solen. Dette er også tomhet.

Derfor begynte jeg å miste motet for alt arbeidet jeg har slitt med under solen.

For det er en mann som arbeider med visdom, kunnskap og dyktighet; men til en mann som ikke har arbeidet for det, må han gi det som sin del. Dette er også tomhet og et stort onde.

For hva har mennesket for alt sitt arbeid, og for anstrengelsen av sitt hjerte, som han har slitt med under solen?

For alle hans dager er bare sorg, og hans arbeid er en plage; ja, til og med om natten finner hans hjerte ikke hvile. Dette er også tomhet.

Det er ikke noe bedre for mennesket enn å spise og drikke, og å finne glede i sitt arbeid. Dette skjønte jeg også at det var fra Guds hånd.

For hvem kan spise, eller hvem kan nyte noe mer enn jeg?

For Gud gir visdom, kunnskap og glede til mannen som er god i hans øyne; men til synderen gir han besværet å samle og hope opp, slik at det kan gis til den som er god for Gud. Dette er også tomhet og jag etter vind.