For alt er det en tid, og en tid for hver hensikt under himmelen:

En tid til å fødes, og en tid til å dø; en tid til å plante, og en tid til å rykke opp det som er plantet;

En tid til å drepe, og en tid til å helbrede; en tid til å rive ned, og en tid til å bygge opp;

En tid til å gråte, og en tid til å le; en tid til å sørge, og en tid til å danse;

En tid til å kaste bort steiner, og en tid til å samle steiner; en tid til å omfavne, og en tid til å avholde seg fra å omfavne;

En tid til å få, og en tid til å miste; en tid til å beholde, og en tid til å kaste bort;

En tid til å rive sønder, og en tid til å sy sammen; en tid til å tie, og en tid til å tale;

En tid til å elske, og en tid til å hate; en tid for krig, og en tid for fred.

Hva nytte har den som arbeider, av det som han strever etter?

Jeg har sett den oppgave Gud har gitt menneskene, for at de skal bli opptatt med den.

Han har gjort alt vakkert i sin tid: også har han lagt evigheten i deres hjerte, så ingen kan finne ut det verk Gud gjør fra begynnelsen til slutten.

Jeg vet at det finnes ikke noe godt i dem, bare at et menneske gleder seg og gjør godt i sitt liv.

Og at hvert menneske bør spise og drikke, og glede seg over all sin streben; det er Guds gave.

Jeg vet at det Gud gjør, det står fast for evig: det kan ikke legges noe til, og det kan ikke trekkes noe fra; og Gud gjør det slik at menneskene skal frykte ham.

Det som har vært, det er nå; og det som skal bli, det har allerede vært; og Gud søker frem det som er forsvunnet.

Og videre, jeg så under solen, på rettens sted var det ondskap; og på rettferdighetens sted var det urett.

Jeg sa i mitt hjerte, Gud skal dømme den rettferdige og den urettferdige; for der er en tid for hver hensikt og for hvert verk.

Jeg sa i mitt hjerte angående menneskesønnenes tilstand, at Gud prøver dem, for at de skal se at de selv er dyr.

For det som hender menneskenes sønner, det hender også dyrene; som den ene dør, så dør også den andre; ja, de har alle den samme ånden; så mennesket har ingen fortrinn fremfor dyret: for alt er tomhet.

Alle går til ett sted; alle er av støv, og alle vender tilbake til støv igjen.

Hvem vet om menneskets ånd stiger oppover, og dyrets ånd går nedover til jorden?

Derfor så jeg at det er ingenting bedre enn at et menneske gleder seg i sine gjerninger; for det er hans lodd: for hvem kan la ham se hva som vil skje etter ham?