Samme natt kunne ikke kongen sove, så han befalte å hente boken med annalene, og de ble lest høyt for kongen.

Der fant man skrevet at Mordekai hadde fortalt om Bigtana og Teresh, to av kongens hoffmenn, dørvokterne, som hadde planlagt å legge hånd på kong Ahasverus.

Kongen spurte: «Hvilken ære og verdighet er blitt vist Mordekai for dette?» Tjenerne som stod hos kongen svarte: «Det er ikke gjort noe for ham.»

Kongen sa: «Hvem er i gården?» Nå hadde Haman kommet inn i den ytre gård til kongens hus for å tale med kongen om å henge Mordekai på galgen han hadde reist for ham.

Kongens tjenere sa til ham: «Se, Haman står i gården.» Kongen sa: «La ham komme inn.»

Haman kom inn, og kongen sa til ham: «Hva skal gjøres for den mannen som kongen ønsker å ære?» Haman tenkte i sitt hjerte: «Hvem skulle kongen ønske å ære mer enn meg?»

Haman svarte kongen: «For mannen som kongen ønsker å ære,

la de bringe den kongelige kledning som kongen pleier å bære, og hesten som kongen rir på, og den kongelige krone som plasseres på hans hode.

La dette antrekket og denne hesten overlates til en av kongens mest fornemme fyrster, for å kle den mannen som kongen ønsker å ære, og føre ham til hest gjennom byens gate, mens de roper foran ham: ‘Slik skal det gjøres for den mannen som kongen ønsker å ære.’»

Da sa kongen til Haman: «Skynd deg, ta kledningen og hesten, som du har sagt, og gjør slik med jøden Mordekai som sitter ved kongens port. Forsøm ingenting av alt det du har foreslått.»

Så tok Haman kledningen og hesten, kledde Mordekai, og førte ham til hest gjennom byens gate, mens han ropte foran ham: «Slik skal det gjøres for den mannen som kongen ønsker å ære.»

Og Mordekai vendte tilbake til kongens port. Men Haman skyndte seg hjem, sørgende og med tildekket hode.

Haman fortalte alt som hadde hendt ham til Sin kone Seresj og alle sine venner. Da sa hans vise menn og hans kone Seresj til ham: «Hvis Mordekai, foran hvem du har begynt å falle, er av den jødiske ætt, skal du ikke seire over ham, men du vil sikkert falle for ham.»

Mens de ennå snakket med ham, kom kongens hoffmenn og skyndte seg å føre Haman til banketten som Ester hadde forberedt.