Så kom kongen og Haman for å feste sammen med dronning Ester.

Og på den andre dagen av vinfesten sa kongen igjen til Ester: «Hva er ditt ønske, dronning Ester? Det skal gis til deg. Og hva er din anmodning? Selv om det er opp til halve riket, skal det oppfylles.»

Da svarte dronning Ester og sa: «Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, konge, og hvis det er godt for kongen, la mitt liv bli spart på min bønn, og mitt folk på min anmodning.

For vi, jeg og mitt folk, er solgt for å bli ødelagt, drept og utryddet. Hadde vi bare blitt solgt som treller og trellkvinner, hadde jeg vært stille, for fienden kan ikke oppveie skade for kongen.»

Da svarte kong Ahasverus og sa til dronning Ester: «Hvem er han, og hvor er han, som våger å gjøre noe slikt i sitt hjerte?»

Og Ester sa: «Fienden og motstanderen er denne onde Haman.» Da ble Haman grepet av frykt i nærvær av kongen og dronningen.

Og kongen reiste seg i sinne fra vinfesten og gikk ut i palasshagen. Men Haman reiste seg for å be for sitt liv til dronning Ester, for han så at kongen hadde bestemt seg for hans undergang.

Da kongen kom tilbake fra palasshagen til stedet for vinfesten, hadde Haman kastet seg på divanen hvor Ester var. Da sa kongen: «Vil han også forulempe dronningen foran meg i huset?» Så snart ordene gikk ut fra kongens munn, skjulte de Hamans ansikt.

Og Harbona, en av hoffmennene, sa foran kongen: «Se, også galgen femti alen høy, som Haman laget for Mordekai, som snakket godt for kongen, står i Hamans hus.» Da sa kongen: «Heng ham der.»

Så hengte de Haman på galgen som han hadde forberedt for Mordekai. Dermed roet kongens vrede seg.