Samme dag gav kong Ahasverus huset til Haman, jødenes fiende, til dronning Ester. Og Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.

Kongen tok av seg ringen som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Ester satte Mordekai over Hamans hus.

Ester talte enda en gang til kongen, falt ned for hans føtter og ba gråtende om at han skulle oppheve den onde planen til Haman agagitten, som han hadde lagt mot jødene.

Kongen rakte ut det gyldne septeret mot Ester. Da reiste Ester seg og sto foran kongen,

og sa: «Om det behager kongen, og om jeg har funnet nåde for hans øyne, og dersom saken virker rett for kongen og jeg er til behag for ham, la det bli skrevet for å oppheve brevene som Haman, Hammedatas sønn, agagitten, skrev for å ødelegge jødene som er i alle kongens provinser.

For hvordan kan jeg holde ut å se det onde som skal ramme mitt folk, eller hvordan kan jeg se ødeleggelsen av mitt folk?»

Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og Mordekai, jøden: «Se, jeg har gitt huset til Haman til Ester, og han er blitt hengt på galgen fordi han la sin hånd på jødene.

Skriv også dere for jødene, som dere finner det best, i kongens navn og forsegl det med kongens ring; for skrivelsen som er skrevet i kongens navn og forseglet med kongens ring, kan ingen oppheve.»

Da ble kongens skrivere tilkalt på den tiden i den tredje måneden, altså måneden Sivan, på den trettende dagen, og det ble skrevet i samsvar med alt Mordekai befalte til jødene, til stattholderne, fyrstene og herskerne i provinsene fra India til Etiopia, 127 provinser, til hver provins i deres skrivemåte og til hvert folk etter deres språk, også til jødene etter deres skrivemåte og språk.

Han skrev i kong Ahasverus' navn og forseglet det med kongens ring, og sendte brevene med rytterbud, som red på hester, muldyr, kameler og unge dromedarer.

I brevene gav kongen jødene i hver by tillatelse til å samle seg for å forsvare sitt liv, til å ødelegge, drepe og utslette all makt hos folk og provins som ville angripe dem, både små og kvinner, og rane deres eiendeler til bytte.

På én dag i alle kong Ahasverus' provinser, nemlig på den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar.

En kopi av skrivelsen skulle gis som en lov i hver provins, bekjentgjort for alle folk, og at jødene skulle være rede den dagen til å hevne seg på sine fiender.

Så dro rytterbudene ut, hastverket av kongens befaling, og dekretet ble gitt ut i borgen Susa.

Mordekai gikk ut fra kongens nærvær i kongelige klær av blått og hvitt, med en stor gullkrone og et plagg av fint lin og purpur. Byen Susa frydet seg og var glad.

Jødene hadde lys, glede, fryd og ære.

I hver provins og i hver by, hvor enn kongens bud og dekret nådde, hadde jødene glede og fryd, høytid og god dag. Og mange av folkene i landet ble jøder, for frykten for jødene falt på dem.