Løftet om den siste plage og forberedelsene

1

Og Herren sa til Moses: Enda en plage vil jeg føre over farao og Egypt. Etter dette skal han la dere dra herfra, og når han lar dere dra, vil han drive dere helt ut.

2

Tal nå til folket og la hver mann be sin nabo, og hver kvinne be sin nabo, om smykker av sølv og gull.

Herren sørger for velvilje hos egypterne

3

Herren ga folket velvilje i egypternes øyne. Også Moses ble meget stor i landet Egypt, i faraos tjeners øyne og i folkets øyne.

Nedslaktingen av de førstefødte

4

Og Moses sa: Så sier Herren: Ved midnattstid vil jeg gå ut gjennom Egypts land.

5

Alle de førstefødte i Egypts land skal dø, fra faraos førstefødte, som sitter på hans trone, til den førstefødte av tjenestepiken bak kvernen, og alle førstefødte av dyrene.

6

Det skal bli et stort skrik over hele Egypts land, slikt som det ikke har vært før, og heller ikke skal bli igjen.

Guds beskyttelse over Israel og Moses' vrede

7

Men ikke en hund skal glefse mot noen av Israels barn, verken mot menneske eller dyr, for at dere skal vite at Herren gjør forskjell mellom egyptere og israelitter.

8

Da skal alle dine tjenere komme ned til meg og bøye seg for meg og si: Dra ut, du og hele folket som følger deg. Og etter det vil jeg dra ut. Og han dro ut fra farao i stor vrede.

Faraos forherdede hjerte og Guds undre

9

Og Herren sa til Moses: Farao vil ikke høre på dere, for at mine under kan bli mangfoldiggjort i Egypts land.

10

Og Moses og Aron gjorde alle disse undrene for farao, men Herren forherdet faraos hjerte, så han ikke lot Israels barn dra ut av sitt land.