Verse 1
Og Herren sa til Moses: Enda en plage vil jeg føre over farao og Egypt. Etter dette skal han la dere dra herfra, og når han lar dere dra, vil han drive dere helt ut.
Verse 2
Tal nå til folket og la hver mann be sin nabo, og hver kvinne be sin nabo, om smykker av sølv og gull.
Verse 3
Herren ga folket velvilje i egypternes øyne. Også Moses ble meget stor i landet Egypt, i faraos tjeners øyne og i folkets øyne.
Verse 4
Og Moses sa: Så sier Herren: Ved midnattstid vil jeg gå ut gjennom Egypts land.
Verse 5
Alle de førstefødte i Egypts land skal dø, fra faraos førstefødte, som sitter på hans trone, til den førstefødte av tjenestepiken bak kvernen, og alle førstefødte av dyrene.
Verse 6
Det skal bli et stort skrik over hele Egypts land, slikt som det ikke har vært før, og heller ikke skal bli igjen.
Verse 7
Men ikke en hund skal glefse mot noen av Israels barn, verken mot menneske eller dyr, for at dere skal vite at Herren gjør forskjell mellom egyptere og israelitter.
Verse 8
Da skal alle dine tjenere komme ned til meg og bøye seg for meg og si: Dra ut, du og hele folket som følger deg. Og etter det vil jeg dra ut. Og han dro ut fra farao i stor vrede.
Verse 9
Og Herren sa til Moses: Farao vil ikke høre på dere, for at mine under kan bli mangfoldiggjort i Egypts land.
Verse 10
Og Moses og Aron gjorde alle disse undrene for farao, men Herren forherdet faraos hjerte, så han ikke lot Israels barn dra ut av sitt land.