Verse 1
Og Herren talte til Moses og sa:
Verse 2
«Hellig for meg alle førstefødte, alle barn som åpner mors liv blant Israels barn, både av mennesker og dyr, de er mine.»
Verse 3
Og Moses sa til folket: «Husk denne dag, da dere dro ut fra Egypt, fra slaveriets hus, for med sterk hånd førte Herren dere ut herfra. Ingen syret brød skal spises.
Verse 4
I dag drar dere ut i måneden Abib.
Verse 5
Og når Herren fører deg inn i landet til kanaanittene, hetittene, amorittene, hevittene og jebusittene, det land som han med ed lovet dine fedre å gi deg, et land som flyter av melk og honning, da skal du holde denne tjenesten i denne måneden.
Verse 6
I syv dager skal du spise usyret brød, og på den syvende dag skal det være en høytid for Herren.
Verse 7
Usyret brød skal spises i syv dager; og det skal ikke sees syret brød hos deg, heller ikke skal det sees surdeig i alle dine områder.
Verse 8
Og du skal fortelle din sønn på den dagen, og si: 'Dette er på grunn av det som Herren gjorde for meg da jeg dro ut av Egypt.'
Verse 9
Og det skal være som et tegn på din hånd og som en påminnelse mellom dine øyne, for at Herrens lov må være i din munn. For med sterk hånd førte Herren deg ut av Egypt.
Verse 10
Du skal derfor holde denne forskriften til dens tid fra år til år.
Verse 11
Og når Herren fører deg inn i landet til kanaanittene, som han med ed lovet deg og dine fedre, og gir det til deg,
Verse 12
da skal du vie til Herren alt som åpner mors liv. Alt førstefødt blant dyrene du har, hanner, skal være Herrens.
Verse 13
Og alle førstefødte av esler skal du løse med et lam; og hvis du ikke vil løse det, skal du brekke nakken på det. Og alle førstefødte blant dine barn skal du løse.
Verse 14
Og når din sønn spør deg i fremtiden, og sier: 'Hva er dette?' Da skal du si til ham: 'Med sterk hånd førte Herren oss ut fra Egypt, fra slaveriets hus.
Verse 15
Og da Farao ikke ville la oss gå, slo Herren alle førstefødte i landet Egypt, både førstefødte av mennesker og av dyr. Derfor ofrer jeg til Herren alt som åpner mors liv, hanner; men alle førstefødte av mine barn løser jeg.'
Verse 16
Og det skal være som et tegn på din hånd og som pannebånd mellom dine øyne, for med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt.»
Verse 17
Og det skjedde, da Farao lot folket gå, at Gud ikke ledet dem ad veien gjennom filisternes land, selv om det var den nærmeste, for Gud sa: «Kanskje folket angrer når de ser krig, og så vender tilbake til Egypt.»
Verse 18
Men Gud ledet folket omkring, ad veien gjennom ørkenen ved Det røde hav; og Israels barn dro opp utstyrt fra Egypt.
Verse 19
Og Moses tok med seg Josefs bein, for han hadde strengt sverget Israels barn og sagt: «Gud vil visselig besøke dere; da skal dere ta mine bein opp fra dette stedet med dere.»
Verse 20
Og de dro fra Sukkot og slo leir i Etam, i utkanten av ørkenen.
Verse 21
Og Herren gikk foran dem om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien, og om natten i en ildstøtte for å gi dem lys, slik at de kunne gå både dag og natt.
Verse 22
Han tok ikke bort skystøtten om dagen eller ildstøtten om natten fra folket.