Herren talte til Moses og sa:

Tal til Israels barn, og si at de skal snu og slå leir foran Pi-Hahirot, mellom Migdol og havet, rett overfor Baal-Sefon. Der skal dere slå leir ved sjøen.

For farao vil si om Israels barn: 'De er fanget i landet, ødemarken har stengt dem inne.'

Jeg vil gjøre faraos hjerte hardt, så han forfølger dem. Jeg vil bli æret på farao og hele hans hær, så egypterne skal kjenne at jeg er Herren. Og de gjorde slik.

Det ble fortalt kongen i Egypt at folket hadde flyktet. Da snudde faraos hjerte og hans tjeneres hjerter seg mot folket, og de sa: 'Hvorfor har vi gjort dette, at vi har latt Israel gå fra å tjene oss?'

Så han fikk gjort vognen sin klar og tok med seg folket sitt.

Han tok seks hundre utvalgte vogner, og alle vogner i Egypt, med førere for hver av dem.

Herren gjorde faraos, kongen av Egypts, hjerte hardt, så han forfulgte Israels barn, mens Israels barn dro ut i triumf.

Egypterne forfulgte dem med alle faraos hester og vogner og ryttere og hans hær, og de nådde dem som slo leir ved sjøen, ved Pi-Hahirot, overfor Baal-Sefon.

Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn blikket, og se, egypterne marsjerte etter dem. Da ble de meget redde og ropte til Herren.

Og de sa til Moses: 'Var det ingen graver i Egypt, siden du har tatt oss med hit for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss og tatt oss ut av Egypt?'

Sa vi ikke til deg i Egypt: 'La oss være, så vi kan tjene egypterne'? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.

Moses sa til folket: 'Frykt ikke! Stå stille og se Herrens frelse, som Han vil vise dere i dag. For egypterne dere ser i dag, skal dere aldri mer se igjen.

Herren skal stride for dere, og dere skal holde fred.'

Herren sa til Moses: 'Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre.

Men løft staven din og strekk ut hånden din over havet og del det, så Israels barn kan gå tørrskodd gjennom havet.

Se, jeg vil gjøre egypternes hjerter harde, så de følger etter dem. Jeg vil få ære på farao og hele hans hær, på vognene og rytterne.

Og egypterne skal kjenne at jeg er Herren, når jeg får ære på farao, hans vogner og ryttere.

Guds engel som gikk foran Israels leir, flyttet seg og gikk bak dem, og skyens søyle flyttet seg fra foran dem til bak dem.

Den kom mellom egypternes leir og Israels leir. Den var en sky av mørke for egypterne, men opplyste natten for Israels barn. Så de kom ikke nær hverandre hele natten.

Moses rakte ut hånden sin over havet, og Herren lot havet trekke seg tilbake ved en sterk østlig vind hele natten, og gjorde havet til tørt land. Vannet delte seg.

Israels barn gikk gjennom midten av havet på tørr grunn, og vannet sto som en mur på deres høyre og venstre side.

Egypterne forfulgte dem og gikk inn etter dem i midten av havet, foran alle faraos hester, vogner og ryttere.

I morgenvaktens time, så Herren ned på egypternes hær gjennom ild- og sky-søylen og skapte forvirring blant egypterne.

Han tok av vognenes hjul, så de kjørte med vanskelighet. Da sa egypterne: 'La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.'

Herren sa til Moses: 'Rekk ut hånden din over havet, så vannet kan komme tilbake over egypterne, over deres vogner og ryttere.'

Moses rakte ut hånden over havet, og da morgenen kom, vendte havet tilbake til sin fulle styrke, mens egypterne flyktet mot det. Herren kastet egypterne ut i havet.

Vannet kom tilbake og dekket vognene, rytterne og hele faraos hær som hadde kommet etter dem i havet. Ikke en eneste av dem ble igjen.

Men Israels barn gikk på tørr grunn gjennom midten av havet, og vannet sto som en mur på deres høyre og venstre side.

Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne døde på havets strand.

Israel så det store verket Herren hadde gjort mot egypterne, og folket fryktet Herren. De trodde på Herren og hans tjener Moses.