Og de dro fra Elim, og hele forsamlingen av Israels barn kom til ørkenen Sin, som ligger mellom Elim og Sinai, på den femtende dagen i den andre måneden etter at de hadde dratt ut av Egypt.

Og hele forsamlingen av Israels barn knurret mot Moses og Aron i ørkenen.

Og Israels barn sa til dem: 'Om vi bare hadde dødd for Herrens hånd i Egyptens land, da vi satt ved kjøttgrytene og når vi spiste brød til vi ble mette. For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å drepe hele denne forsamlingen med sult.'

Da sa Herren til Moses: 'Se, jeg vil la brød regne ned for dere fra himmelen. Folket skal gå ut og sanke en viss mengde hver dag, for å prøve dem, om de vil vandre etter min lov eller ikke.

Og det skal skje at på den sjette dagen skal de forberede det de bringer inn, og det skal være dobbelt så mye som de samler daglig.'

Og Moses og Aron sa til alle Israels barn: 'I kveld skal dere forstå at Herren har ført dere ut av Egyptens land.

Og om morgenen skal dere se Herrens herlighet, fordi han har hørt deres knurringer mot Herren. Og hva er vi, at dere knurrer mot oss?'

Og Moses sa: 'Og det skal skje når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden, og brød til å bli mette om morgenen, fordi Herren har hørt deres knurringer som dere knurrer mot ham. Hva er vi? Deres knurringer er ikke mot oss, men mot Herren.'

Og Moses sa til Aron: 'Si til hele forsamlingen av Israels barn: Kom fram for Herren, for han har hørt deres knurringer.'

Og det skjedde, da Aron talte til hele forsamlingen av Israels barn, at de snudde seg mot ørkenen, og se, Herrens herlighet viste seg i skyen.

Og Herren talte til Moses og sa:

'Jeg har hørt knurringene fra Israels barn: Tal til dem og si: Mellom de to kveldene skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere mettes med brød. Da skal dere vite at jeg er Herren deres Gud.'

Og det skjedde, om kvelden kom vaktlene opp og dekket leiren, og om morgenen lå duggen rundt leiren.

Og da duggen var oppsteget, se, på overflaten av ørkenen lå det noe fint, kornet, fint som rim på jorden.

Og da Israels barn så det, sa de til hverandre: 'Hva er det?' For de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: 'Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.

Dette er det som Herren har befalt: Samle av det, hver mann etter sitt behov, en omer for hver person, etter antall personer dere har i teltene deres.'

Og Israels barn gjorde slik, og samlet, noen mer, noen mindre.

Og da de målte det med en omer, hadde den som samlet mye, ikke noe til overs, og den som samlet lite, manglet ikke. Hver mann samlet etter sitt behov.

Og Moses sa til dem: 'La ingen være igjen til morgenen.'

Men de hørte ikke på Moses, og noen lot det være igjen til morgenen, og det avlet mark og stinket. Og Moses ble vred på dem.

Og de samlet det hver morgen, hver mann etter sitt behov. Og når solen ble varm, smeltet det.

Og det skjedde at på den sjette dagen samlet de dobbelt så mye brød, to homere for én mann. Og alle lederne for forsamlingen kom og fortalte Moses.

Og han sa til dem: 'Dette er det Herren har sagt: I morgen er det sabbaten, en hellig sabbat for Herren. Bak det dere vil bake, og kok det dere vil koke; og alt som blir til overs, skal dere legge til side for å oppbevares til morgenen.'

Og de la det til side til morgenen, som Moses hadde befalt, og det stinket ikke, og det var ingen mark i det.

Og Moses sa: 'Spis det i dag, for i dag er det sabbat for Herren. I dag vil dere ikke finne det på marken.

Seks dager skal dere samle det, men på den sjuende dagen, som er sabbaten, skal det ikke være noe.

Og det skjedde at noen av folket gikk ut på den sjuende dagen for å samle, men de fant ingenting.

Og Herren sa til Moses: 'Hvor lenge vil dere nekte å holde mine bud og mine lover?

Se, Herren har gitt dere sabbaten, derfor gir han dere på den sjette dagen brød for to dager. Bli hver mann på sitt sted, la ingen gå ut fra sitt sted på den sjuende dagen.

Så hvilte folket på den sjuende dagen.

Og Israels hus kalte det manna, og det var som korianderfrø, hvitt, og smaken av det var som honningkake.

Og Moses sa: 'Dette er det som Herren har befalt: Fyll en omer av det for å oppbevares for deres etterkommere, så de kan se det brødet som jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egyptens land.'

Og Moses sa til Aron: 'Ta en krukke og legg en full omer manna i den, og sett den foran Herren for å oppbevares for deres etterkommere.'

Som Herren hadde befalt Moses, la Aron det foran vitnesbyrdet til oppbevaring.

Og Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land. De spiste manna til de kom til grensen av Kanaans land.

En omer er en tidel av en efa.