Hele menigheten av Israels barn dro fra ørkenen Sin, etter sine reiser, ifølge Herrens bud, og slo leir i Rephidim. Men der var det ikke vann for folket å drikke.

Folket klandret Moses og sa: Gi oss vann så vi kan drikke. Moses svarte dem: Hvorfor klandrer dere meg? Hvorfor frister dere Herren?

Folket tørstet der etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt? For å drepe oss, våre barn og vår buskap av tørst?

Da ropte Moses til Herren og sa: Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er nesten klare til å steine meg.

Herren sa til Moses: Gå foran folket, ta med deg noen av Israels eldste, og staven din som du slo på elven med, ta den i hånden din og gå!

Se, jeg vil stå foran deg der på klippen i Horeb. Du skal slå på klippen, og det vil komme vann ut av den, slik at folket kan drikke. Og Moses gjorde slik for øynene til Israels eldste.

Han kalte stedet Massah og Meribah på grunn av Israels barns klander, og fordi de fristet Herren og sa: Er Herren med oss, eller ikke?

Da kom Amalek og kjempet mot Israel i Rephidim.

Moses sa til Josva: Velg ut menn for oss og gå ut og kjemp mot Amalek. I morgen vil jeg stå på toppen av høyden med Guds stav i hånden.

Josva gjorde som Moses hadde sagt til ham og kjempet mot Amalek. Moses, Aron og Hur gikk opp til toppen av høyden.

Og når Moses holdt oppe hånden, hadde Israel overtaket, men når han senket hånden, hadde Amalek overtaket.

Moses' hender ble tunge, så de tok en stein og satte den under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet opp hans hender, én på hver side, og hans hender var støe til solen gikk ned.

Josva overvant Amalek og hans folk med sverdets egg.

Herren sa til Moses: Skriv dette ned i en bok til minne og fortell det for Josva, for jeg vil slette minnet om Amalek fra under himmelen.

Moses bygde et alter og kalte det Jehovahnissi.

For han sa: Herren har sverget å føre krig mot Amalek fra slekt til slekt.