Da sa Herren til Moses: Gå inn til farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.

For hvis du nekter å la dem gå, og holder dem tilbake,

se, da skal Herrens hånd komme over din buskap på marken, over hester, esler, kameler, storfe og sauer. Det skal bli meget alvorlig sykdom.

Og Herren vil gjøre forskjell mellom Israels husdyr og egypternes husdyr, så ingen ting av det som tilhører Israels barn skal dø.

Og Herren fastsatte en tid, og sa: I morgen skal Herren gjøre dette i landet.

Neste dag gjorde Herren dette, og alt av egypternes buskap døde. Men av Israels barns buskap døde ikke en eneste.

Farao sendte ut folk, og se, det var ikke en eneste av Israels buskap som var død. Men faraos hjerte forble hardt, og han lot ikke folket gå.

Og Herren sa til Moses og Aaron: Ta en håndfull sot fra ovnen, og Moses skal kaste det opp mot himmelen for øynene på farao.

Og det skal bli til fint støv i hele Egyptens land, og det skal bli til byller som bryter ut på både mennesker og dyr i hele Egyptens land.

Så tok de sot fra ovnen, og sto foran farao, og Moses kastet det mot himmelen, og det ble byller som brøt ut på både mennesker og dyr.

Da kunne ikke trollmennene stå for Moses på grunn av byllene, for byllene var på trollmennene og alle egypterne.

Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt til Moses.

Herren sa til Moses: Stå opp tidlig om morgenen, og still deg for farao, og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.

For denne gang vil jeg sende alle mine plager over ditt hjerte og over dine tjenere og ditt folk, for at du skal vite at det ikke er noen som meg på hele jorden.

For nå kunne jeg ha rakt ut min hånd og slått deg og ditt folk med pest, og du ville blitt utslettet fra jorden.

Men for dette formål har jeg holdt deg oppreist, for at jeg kunne vise deg min makt, og for at mitt navn skal bli forkynt over hele jorden.

Men enda opphøyer du deg selv mot mitt folk for at du ikke vil la dem gå.

Se, i morgen ved denne tid vil jeg la det regne en meget sterk hagl, slik som ikke har vært i Egypt fra den tiden det ble grunnlagt og til nå.

Send derfor nå, og samle din buskap og alt du har på marken, for over alle mennesker og dyr som blir funnet på marken og ikke kommer inn i husene, skal haglet komme ned over, og de skal dø.

Den av faraos tjenere som fryktet Herrens ord fikk sine tjenere og sin buskap i husene.

Men den som ikke tok seg det nær å høre Herrens ord, lot sine tjenere og sin buskap bli på marken.

Og Herren sa til Moses: Rekk ut din hånd mot himmelen, slik at det blir hagl over hele Egyptens land, over mennesker og dyr og over all markens urt i hele Egyptens land.

Og Moses rakte ut sin stav mot himmelen, og Herren sendte torden og hagl, og ild fór ned mot jorden, og Herren lot det regne hagl over Egyptens land.

Og det var hagl og ild som blendet sammen med haglet, meget alvorlig, slik det aldri hadde vært i hele Egyptens land siden det ble en nasjon.

Og haglet slo i hele Egyptens land alt det som var på marken, både mennesker og dyr, og haglet slo ned all urt på marken og brøt alle trær på marken.

Bare i Gosen land, der Israels barn var, var det ikke hagl.

Farao sendte bud og kalte Moses og Aaron til seg, og sa til dem: Jeg har syndet denne gang, Herren er rettferdig, og jeg og mitt folk er onde.

Be til Herren, for det er nok, at det ikke skal være mer av disse sterke torden og hagl, så vil jeg la dere gå, og dere skal ikke bli her lenger.

Moses sa til ham: Så snart jeg drar ut fra byen, vil jeg løfte mine hender til Herren, og tordenen skal opphøre, og det skal ikke komme mer hagl, så du kan vite at jorden tilhører Herren.

Men om deg og dine tjenere vet jeg at dere ennå ikke frykter Herren Gud.

Og lin og bygg ble slått, for bygget var i aks, og linen var i blomst.

Men hveten og speltet ble ikke slått, for de var sent modne.

Moses gikk ut fra farao og ut av byen, og løftet sine hender til Herren, og tordenen og haglet opphørte, og regnet ble ikke øst ut på jorden.

Når farao så at regnet og haglet og tordenen hadde stanset, syndet han igjen, og forherdet sitt hjerte, han og hans tjenere.

Slik ble faraos hjerte forherdet, og han lot ikke Israels barn gå, slik Herren hadde talt gjennom Moses.