I det trettiende året, i den fjerde måneden, på den femte dagen i måneden, mens jeg var blant de bortførte ved elven Kebar, ble himmelen åpnet, og jeg så syner av Gud.

På den femte dagen i måneden, som var det femte året av kong Jojakins fangenskap,

kom Herrens ord tydelig til presten Esekiel, sønn av Busi, i Kaldeernes land ved elven Kebar, og Herrens hånd var der over ham.

Da så jeg, og se, en stormvind kom fra nord, en stor sky med en omkransede ild, og en glans rundt den, og fra midten som fargen av rav, midt i ilden.

Fra midten kom også noe som lignet fire levende skapninger. Og slik var deres utseende: de hadde form som en mann.

Hver hadde fire ansikter, og hver hadde fire vinger.

Føttene deres var rette føtter, og sålene på føttene deres var som sålene på kalveføtter, og de skinte som polert bronse.

Under vingene deres på de fire sidene var menneskehender, og alle fire hadde ansiktene og vingene sine.

Vingene var forbundet med hverandre; de snudde ikke når de gikk; de gikk alle rett frem.

Hva angår utseendet på ansiktene deres, hadde de fire ansiktet til en mann, på høyre side ansiktet til en løve, og de fire hadde ansiktet til en okse på venstre side; også ansiktet til en ørn var blant dem.

Slike var ansiktene deres: Vingene deres var utstrakte oppover; to vinger på hver var forbundet med hverandre, og to dekket kroppene deres.

De gikk alle rett frem: hvor ånden skulle gå, gikk de; de snudde ikke når de gikk.

Og utseendet til de levende skapningene var som brennende kull og som utseendet til lamper; det beveget seg opp og ned blant de levende skapningene, og ilden var lysende, og ut fra ilden kom lyn.

Og de levende skapningene løp og vendte tilbake som utseendet til et lyn.

Mens jeg så på de levende skapningene, se, var det ett hjul på jorden ved siden av de levende skapningene, med deres fire ansikter.

Utseendet til hjulene og arbeidet deres var som fargen på beruill, og de fire hadde ett utseende; og utseendet og arbeidet deres var som et hjul innenfor et hjul.

Når de gikk, gikk de på deres fire sider; de snudde ikke når de gikk.

Hva angår felgene deres, var de så høye at de var fryktelige, og felgene var fulle av øyne rundt omkring dem, alle fire.

Og når de levende skapningene gikk, gikk hjulene ved siden av dem; og når de levende skapningene ble løftet opp fra jorden, ble hjulene løftet opp.

Hvor ånden skulle gå, gikk de; der skulle ånden gå, og hjulene ble løftet opp ved siden av dem, for ånden til de levende skapningene var i hjulene.

Når de gikk, gikk disse; når de stod, sto disse; og når de ble løftet opp fra jorden, ble hjulene løftet opp ved siden av dem, for ånden til de levende skapningene var i hjulene.

Og utseendet på himmelhvelvingen over hodene til de levende skapningene var som fargen til forferdelig glass, utstrakt over hodene deres ovenfra.

Og under himmelhvelvingen var vingene deres rette, den ene vendt mot den andre; hver av dem hadde to vinger som dekket på denne siden, og hver hadde to som dekket kroppene deres.

Og da de gikk, hørte jeg lyden av vingene deres som lyden av mange vann, som stemmen til Den Allmektige, som lyden av en hær; når de stod, senket de vingene sine.

Og det kom en lyd fra himmelhvelvingen som var over hodene deres når de stod, og hadde senket vingene sine.

Og over himmelhvelvingen som var over hodene deres, var utseendet på en trone, som utseendet til en safirstein; og på utseendet til tronen var det liksom en mann ovenfra.

Og jeg så noe som fargen på rav, som utseendet til ild rundt omkring innenfor den, fra utseendet av hoftene oppover, og fra utseendet av hoftene nedover, så jeg noe som utseendet til ild, og det hadde lysstyrke rundt omkring.

Som utseendet til buen som er i skyen på en regnværsdag, slik var utseendet til glansen rundt omkring. Dette var utseendet til likheten av Herrens herlighet. Da jeg så det, falt jeg ned på ansiktet, og jeg hørte en stemme som talte.