Verse 1
Herrens ord kom også til meg og sa,
Verse 2
Menneskesønn, du bor midt iblant et opprørsk hus. De har øyne til å se, men ser ikke; de har ører til å høre, men hører ikke. For de er et opprørsk hus.
Verse 3
Derfor, menneskesønn, gjør i stand det du trenger for å dra i landflyktighet, og dra bort om dagen for deres øyne. Dra bort fra ditt sted til et annet sted for deres øyne. Kanskje de vil legge merke til det, selv om de er et opprørsk hus.
Verse 4
Bær ut dine eiendeler på dagtid for deres øyne, som eiendeler til landflyktighet: og du skal dra ut om kvelden for deres øyne, slik som de som blir ført i fangenskap.
Verse 5
Grav gjennom veggen for deres øyne, og bær dine eiendeler ut gjennom den.
Verse 6
For deres øyne skal du bære det på skulderen og ta det ut i skumringen. Du skal dekke ditt ansikt, så du ikke ser landet. For jeg har satt deg til et tegn for Israels hus.
Verse 7
Og jeg gjorde som jeg ble befalt. Jeg bar ut mine eiendeler på dagtid, som eiendeler for fangenskap, og om kvelden gravde jeg gjennom veggen med min hånd. Jeg tok det ut i skumringen og bar det på skulderen for deres øyne.
Verse 8
Og om morgenen kom Herrens ord til meg og sa,
Verse 9
Menneskesønn, har ikke Israels hus, det opprørske huset, sagt til deg: Hva er det du gjør?
Verse 10
Si til dem: Så sier Herren Gud: Dette budskapet handler om fyrsten i Jerusalem og hele Israels hus som bor der.
Verse 11
Si, jeg er et tegn for dere; som jeg har gjort, slik skal det gjøres mot dem. De skal dra i landflyktighet, i fangenskap.
Verse 12
Og fyrsten som er blant dem skal bære på skulderen i skumringen og dra ut. De skal grave gjennom veggen for å ta det ut gjennom den; han skal dekke sitt ansikt, så han ikke ser landet med øynene.
Verse 13
Jeg vil også legge mitt nett over ham, og han skal bli tatt i min snare. Jeg vil føre ham til Babylon, til kaldeernes land; men han skal ikke se det, selv om han skal dø der.
Verse 14
Og jeg vil spre til hver vind alle som er rundt ham for å hjelpe ham, og alle hans tropper; og jeg vil dra sverdet etter dem.
Verse 15
Da skal de vite at jeg er Herren, når jeg sprer dem blant folkeslagene og sprer dem i landene.
Verse 16
Men jeg vil la noen få mennesker av dem unnslippe fra sverdet, fra hungersnøden, og fra pesten, for at de kan fortelle om alle sine avskyeligheter blant folkeslagene hvor de kommer, og de skal vite at jeg er Herren.
Verse 17
Verse 18
Menneskesønn, spis ditt brød med skjelving, og drikk ditt vann med beven og angst;
Verse 19
og si til folkene i landet: Så sier Herren Gud om innbyggerne i Jerusalem og om Israels land: De skal spise sitt brød med angst, og drikke sitt vann med frykt, for at landet skal bli øde fra alt som er i det, på grunn av volden til alle dem som bor der.
Verse 20
De bebodde byene skal bli lagt øde, og landet skal bli en ødemark, og dere skal vite at jeg er Herren.
Verse 21
Verse 22
Menneskesønn, hva er dette ordtaket dere har i Israels land, som sier: Dagene drar ut, og hvert syn slår feil?
Verse 23
Derfor skal du si til dem: Så sier Herren Gud: Jeg vil gjøre slutt på dette ordtaket, og de skal ikke bruke det som et ordtak i Israel mer. Men si til dem: Dagene er nær, og oppfyllelsen av hvert syn.
Verse 24
For det skal ikke lenger være noe tomt syn eller smigrende spådom i Israels hus.
Verse 25
For jeg er Herren. Jeg vil tale, og det ord jeg taler skal skje. Det skal ikke lenger drøye. For i deres dager, dere opprørske hus, vil jeg tale et ord og utføre det, sier Herren Gud.
Verse 26
Verse 27
Menneskesønn, se, Israels hus sier: Synet han ser er for mange dager frem, og han profeterer om tider som er langt borte.
Verse 28
Derfor skal du si til dem: Så sier Herren Gud: Ingen av mine ord skal drøye mer. Men det ord som jeg har talt, skal bli utført, sier Herren Gud.