Og det skjedde i det syvende år, i den femte måned, på den tiende dag i måneden, at noen av Israels eldste kom for å rådspørre Herren, og de satte seg foran meg.

Da kom Herrens ord til meg og sa,

Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Kommer dere for å rådspørre meg? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke bli rådspurt av dere.

Vil du dømme dem, menneskesønn, vil du dømme dem? La dem få vite deres fedres avskyeligheter.

Og si til dem: Så sier Herren Gud: Den dagen jeg utvalgte Israel og løftet min hånd for Jakobs hus’ ætt, tilkjennega jeg meg for dem i Egyptens land. Jeg løftet min hånd for dem og sa: Jeg er Herren deres Gud.

Den dagen jeg løftet min hånd for dem for å føre dem ut av Egyptens land til et land jeg hadde utsett for dem, et land som flyter med melk og honning, den herligste av alle land,

da sa jeg til dem: Kast bort, hver mann, de avskyeligheter som deres øyne er festet på, og gjør dere ikke urene med Egyptens avguder; jeg er Herren deres Gud.

Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen av dem kastet bort de avskyeligheter som deres øyne var festet på, heller ikke forlot de Egyptens avguder. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem for å fullbyrde min harme mot dem midt i Egyptens land.

Men jeg handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle vanhelliges for de hedningers øyne som de var iblant, for hvis øyne jeg hadde tilkjennegitt meg for dem, da jeg førte dem ut av Egyptens land.

Derfor førte jeg dem ut av Egyptens land og bragte dem inn i ørkenen.

Og jeg ga dem mine forskrifter og gjorde mine lover kjent for dem – den som gjør dem, skal leve ved dem.

Og jeg ga dem også mine sabbater, for at de skulle være et tegn mellom meg og dem, så de skulle vite at jeg er Herren som helliger dem.

Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De fulgte ikke mine forskrifter og foraktet mine lover – den som gjør dem, skal leve ved dem; og mine sabbater vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem i ørkenen for å fortære dem.

Men jeg handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle vanhelliges for de hedningers øyne, for hvem jeg hadde ført dem ut for deres øyne.

Men også jeg løftet min hånd for dem i ørkenen, at jeg ikke ville føre dem til det land jeg hadde gitt dem, et land som flyter med melk og honning, det herligste av alle land,

fordi de foraktet mine lover og ikke fulgte mine forskrifter, men vanhelliget mine sabbater. For deres hjerte fulgte etter deres avguder.

Men jeg hadde medfølelse med dem, så jeg ikke ødela dem eller fullstendig tilintetgjorde dem i ørkenen.

Men jeg sa til deres barn i ørkenen: Følg ikke deres fedres forskrifter og hold ikke deres lover, gjør dere ikke urene med deres avguder.

Jeg er Herren deres Gud; følg mine forskrifter og hold mine lover og gjør dem.

Og hellige mine sabbater, så de kan være et tegn mellom meg og dere, for at dere skal vite at jeg er Herren deres Gud.

Men barna gjorde opprør mot meg; de fulgte ikke mine forskrifter og holdt ikke mine lover for å gjøre dem – den som gjør dem, skal leve ved dem; de vanhelliget mine sabbater. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem for å fullbyrde min harme mot dem i ørkenen.

Men jeg trakk min hånd tilbake og handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle vanhelliges for de hedningers øyne, for hvem jeg førte dem ut.

Jeg løftet også min hånd for dem i ørkenen at jeg ville spre dem blant hedningene og adspre dem gjennom landene,

fordi de ikke hadde oppfylt mine lover, men hadde foraktet mine forskrifter og vanhelliget mine sabbater, og deres øyne var festet på deres fedres avguder.

Så ga jeg dem også forskrifter som ikke var gode, og dommer der de ikke skulle leve.

Og jeg lot dem skjende seg selv ved sine egne gaver når de lot alt som åpner morslivet, gå gjennom ilden, slik at jeg kunne gjøre dem øde, for at de skulle kjenne at jeg er Herren.

Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: Så sier Herren Gud: Også dette har deres fedre spottet meg med, ved å begå overtredelse mot meg.

For når jeg hadde brakt dem til det landet jeg hadde løftet min hånd for å gi dem, da så de hver høyde og alle tette trær, og de ofret der sine offer, og der brakte de sin irriterende offergave: Der laget de også sine velduftende røkelsesoffer og utøste sine drikkoffer.

Da sa jeg til dem: Hva er den høye stedet dere går til? Og dets navn ble kalt Bamah til denne dag.

Derfor si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Er dere blitt urene etter deres fedres levere, begår dere hor ved deres vederstyggeligheter?

For når dere ofrer deres gaver, når dere lar deres sønner gå gjennom ild, blir dere urene med alle deres avguder, helt til denne dag. Og skal jeg bli rådspurt av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke bli rådspurt av dere.

Og det som dere har av tanker, skal ikke skje – at dere sier: Vi vil være som hedningene, som folkene i landene, som tjener tre og stein.

Så sant jeg lever, sier Herren Gud, absolutt med sterk hånd og med utrakt arm og med utøst harme vil jeg herske over dere.

Og jeg vil føre dere ut fra folkene og samle dere fra de landene hvor dere er spredt, med sterk hånd og med utrakt arm og med utøst harme.

Og jeg vil føre dere inn i folkens ørken, og der vil jeg dømme dere ansikt til ansikt.

Som jeg dømte deres fedre i ørkenen i Egyptens land, slik vil jeg dømme dere, sier Herren Gud.

Og jeg vil la dere passere under staven og føre dere inn i paktsbåndet.

Og jeg vil skille ut fra dere dem som gjør opprør og dem som overtrer mot meg. Jeg vil føre dem ut av landet hvor de oppholder seg, men de skal ikke komme til Israels land, og dere skal vite at jeg er Herren.

Men dere, Israels hus, så sier Herren Gud: Gå og tjen hver for seg sine avguder! Men heretter, om dere ikke vil høre på meg, så skal dere ikke lenger vanhellige mitt hellige navn ved deres gaver og med deres avguder.

For på mitt hellige berg, på Israels høye fjell, sier Herren Gud, der skal hele Israels hus, alle de som er i landet, tjene meg. Der vil jeg akseptere dem, og der vil jeg kreve deres offergaver og de første av deres bringeofre, med alle deres hellige gaver.

Jeg vil akseptere dere som en vellukt, når jeg bringer dere ut fra folkene og samler dere fra landene hvor dere har vært spredt; og jeg vil bli helliget i dere for hedningenes øyne.

Og dere skal vite at jeg er Herren, når jeg bringer dere inn i Israels land, til det landet jeg har løftet min hånd for å gi det til deres fedre.

Og der skal dere huske på deres livsstil og alle deres gjerninger, hvorved dere har besmittet dere; og dere skal forakte dere selv for alle de onde handlingene som dere har begått.

Og dere skal vite at jeg er Herren, når jeg har handlet med dere for mitt navns skyld, ikke etter deres onde veier eller etter deres korrupte gjerninger, Israels hus, sier Herren Gud.