Og Herrens ord kom til meg og sa:

Menneskesønn, vend ditt ansikt mot Jerusalem, og tal profetisk mot de hellige steder, og profeter mot Israels land,

og si til Israels land: Så sier Herren: Se, jeg er imot deg, og jeg vil trekke sverdet mitt opp fra sliren, og jeg vil hugge bort både de rettferdige og de onde fra deg.

Fordi jeg vil hugge bort både de rettferdige og de onde, skal mitt sverd gå ut fra sin slire mot alt kjød fra sør til nord.

Alle skal da forstå at jeg, Herren, har trukket sverdet mitt fra sin slire; det skal ikke returnere igjen.

Derfor, menneskesønn, sukk med brytende korsrygg og sukk bittert foran deres øyne.

Og når de spør deg: ‘Hvorfor sukker du?’ skal du svare: ‘På grunn av budskapet som kommer.’ Alle hjerter skal smelte, alle hender skal bli kraftløse, alle ånder skal svikte, og alle knær skal bli som vann. Se, det kommer, og det skal bli, sier Herren Gud.

Igjen kom Herrens ord til meg og sa:

Menneskesønn, profeter og si: Så sier Herren: Sig: ‘Et sverd, et sverd er kvesset og også gjort klar.

Det er kvesset for å gjøre stor skade; det er polert for å glinse. Skal vi da fryde oss? Den forakter min sønns septer, som enhver tre gjør.

Han har gitt det for å bli polert, slik at det kan håndteres; dette sverdet er kvesset og polert for å bli gitt i hånden til den som slår.

Rop og klag, menneskesønn, for det skal være over mitt folk, det skal være over alle Israels fyrster; sverdets frykt skal komme over mitt folk; slå derfor din lår.

Fordi det er en prøvelse, og hva om også sverdet forakter septer? Det skal ikke være mer, sier Herren Gud.

Du, menneskesønn, profeter, og slå hendene sammen, og la sverdet bli fordoblet den tredje gang, sverdet til de drepte. Det er sverdet til store menn som er drept, som trenger inn i deres hemmelige kamre.

Jeg har satt sverdet mot alle deres porter, så deres hjerte kan svikte og deres ruiner mangedobles. Å! Det er gjort klart til å glinse, det er dekket til slakting.

Gå den ene eller den andre veien, enten til høyre eller til venstre, hvor enn ditt ansikt er vendt.

Og jeg vil slå mine hender sammen, og jeg vil la min vrede hvile: Jeg, Herren, har sagt det.

Herrens ord kom igjen til meg og sa:

Og du, menneskesønn, sett opp to veier, slik at kongen av Babylons sverd kan komme; begge skal gå ut fra ett land: marker en vei, marker den ved veien til en by.

Marker en vei, slik at sverdet kan komme til Rabbat i Ammon, og til Juda i det befestede Jerusalem.

For kongen av Babylon sto ved veikrysset, i begynnelsen av de to veiene, for å bruke spådom: han gjorde sine piler skinnende, han konsulterte avgudsbilder, han så på leveren.

På hans høyre hånd var spådommen for Jerusalem, å sette opp kommandanter, å åpne munnen for drap, å løfte stemmen med rop, å sette ramper mot portene, å bygge en voll, og å bygge et fort.

Det skal for dem synes som falsk spådom i deres øyne, til dem som har sverget eder, men han vil komme i hu misgjerningen, for at de skal bli grepet.

Derfor, sier Herren Gud, fordi dere har fått deres misgjerning til å bli husket, og deres overtredelser blir avslørt, så alle deres synder kommer til syne; fordi dere blir husket, skal dere bli grepet med hånden.

Og du, uverdig og ondsinnet fyrste i Israel, din dag har kommet, da din misgjerning skal ta slutt.

Så sier Herren Gud: Fjern turbanen, og ta av kronen: det skal ikke være det samme: opphøy den lave, og senk den høye.

Jeg vil vende, vende, vende den: og den skal ikke være mer, før han kommer som har retten til den; og jeg vil gi den til ham.

Og du, menneskesønn, profeter og si: Så sier Herren Gud om ammonittene og om deres hån; si: Sverd, sverd er trukket: det er gjort klart for slakting, for å utslette på grunn av det glinsende.

Mens de ser tomhet for deg, mens de spår en løgn for deg, for å føre deg over de avdødes nakker, de ondes, hvis dag er kommet, når deres misgjerning skal ta slutt.

Skal jeg få det til å returnere til sin slire? Jeg vil dømme deg der du ble skapt, i ditt fødelands land.

Og jeg vil utøse min indignasjon over deg, jeg vil blåse mot deg i min vredes ild, og overgi deg i hendene til hensynsløse menn, dyktige til å ødelegge.

Du skal være som brennstoff for ilden; ditt blod skal være midt i landet; du skal ikke mer huskes: for jeg, Herren, har talt det.