Verse 1
Igjen, i det niende året, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, kom Herrens ord til meg, og sa:
Verse 2
Menneskesønn, skriv deg ned navnet på dagen, selv denne dag: Kongen av Babylon har beleiret Jerusalem på akkurat denne dag.
Verse 3
Og fortell en lignelse til det opprørske huset, og si til dem: Så sier Herren Gud: Sett på en gryte, sett den på, og hell vann i den.
Verse 4
Samle stykkene i den, hvert gode stykke, lår og skulder; fyll den med de beste ben.
Verse 5
Ta det beste av flokken, og legg også bein under den, og få det til å koke godt, la beinet koke i den.
Verse 6
Derfor, så sier Herren Gud: Ve den blodige byen, gryten som har skitne rester i seg, og hvis skum ikke har gått ut av den! Ta ut stykkene i rekkefølge; la ingen lodd falle på det.
Verse 7
For hennes blod er midt i henne; hun satt det på toppen av en klippe; hun helte det ikke ut på jorden for å dekke det med støv.
Verse 8
For å vekke vrede til å ta hevn; jeg har satt hennes blod på toppen av en klippe, for at det ikke skal bli dekket.
Verse 9
Derfor, så sier Herren Gud: Ve den blodige byen! Jeg vil gjøre bålet stort.
Verse 10
Haug opp ved, tenn opp ilden, fortær kjøttet, krydre det godt, og la beina brenne.
Verse 11
Sett det tomt på kullene, slik at kobberen i det kan bli varm, og til det brenner, og til dets urenhet smelter i det, slik at dens skum blir ødelagt.
Verse 12
Hun har gjort seg trett med løgner, og hennes store skum gikk ikke ut av henne: hennes skitt skal være i ilden.
Verse 13
I din urenhet er det styggedom: fordi jeg har renset deg, men du ble ikke renset. Du skal ikke bli renset fra din urenhet mer, før jeg har latt min harme legge seg over deg.
Verse 14
Jeg, Herren, har talt det: det skal komme, og jeg vil gjøre det; jeg vil ikke gå tilbake, heller ikke vil jeg spare, heller ikke vil jeg angre; de vil dømme deg etter dine veier og dine handlinger, sier Herren Gud.
Verse 15
Også Herrens ord kom til meg, og sa:
Verse 16
Menneskesønn, se, jeg tar fra deg det som er dine øynes lyst med et slag; men du skal verken sørge eller gråte, heller ikke skal dine tårer renne.
Verse 17
Avstå fra å gråte, gjør ingen sorg for de døde, bind hodeplagget ditt på deg, og ta på dine sko på føttene dine, og dekk ikke leppene, og spis ikke menneskens brød.
Verse 18
Så talte jeg til folket om morgenen: og om kvelden døde min kone; og jeg gjorde om morgenen som jeg ble befalt.
Verse 19
Og folket sa til meg: Vil du ikke fortelle oss hva disse tingene betyr for oss, at du gjør slik?
Verse 20
Da svarte jeg dem: Herrens ord kom til meg, og sa:
Verse 21
Tal til Israels hus og si: Så sier Herren Gud: Se, jeg vil vanhellige min helligdom, stoltheten av deres styrke, deres øynes lyst, og det deres sjel lengtes etter; og deres sønner og deres døtre som dere har forlatt, skal falle for sverdet.
Verse 22
Og dere skal gjøre som jeg har gjort: dere skal ikke dekke leppene deres, heller ikke spise menneskens brød.
Verse 23
Og deres hodeplagg skal være på hodet, og deres sko på deres føtter: dere skal ikke sørge eller gråte; men dere skal smelte bort for deres misgjerninger og klage over hverandre.
Verse 24
Slik skal Esekiel være et tegn for dere: som alt han har gjort, skal dere gjøre; og når dette skjer, skal dere vite at jeg er Herren Gud.
Verse 25
Og du, menneskesønn, vil det ikke være på den dag da jeg tar fra dem deres styrke, gleden av deres herlighet, deres øynes lyst, og det som deres sjeler lengtes etter, deres sønner og deres døtre,
Verse 26
at den av dem som unnslipper på den dagen, skal komme til deg, for å la deg få høre det med dine ører?
Verse 27
På den dagen skal din munn åpnes for den som har unnsluppet, og du skal tale, og ikke lenger være stum: og du skal være et tegn for dem; og de skal vite at jeg er Herren.