Kritikk mot Tyrus' hovmodige fyrste

1

Herrens ord kom igjen til meg, og sa,

2

Menneskesønn, si til fyrsten av Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi ditt hjerte er blitt hovmodig, og du har sagt: Jeg er en gud, jeg sitter på et gudesete midt i havene. Men du er et menneske, og ikke Gud, selv om du setter ditt hjerte som Guds hjerte.

Den hovmodige fyrstens visdom og rikdom

3

Se, du er klokere enn Daniel; ingen hemmelighet kan skjules for deg.

4

Med din visdom og innsikt har du fått rikdom, og samlet gull og sølv i dine skatter.

5

Ved din store visdom og din handel har du økt din rikdom, og ditt hjerte har blitt hovmodig på grunn av din rikdom.

Straffen for fyrstens gudsforakt

6

Derfor sier Herren Gud: Fordi du har satt ditt hjerte som Guds hjerte,

7

derfor, se, jeg vil føre fremmede mot deg, de fryktelige blant nasjonene, som skal trekke sine sverd mot din visdoms skjønnhet og vanære din glans.

8

De skal føre deg ned i graven, og du skal dø drapsmens død midt i havene.

Fyrstens menneskelighet mot Gud

9

Vil du fremdeles si foran den som dreper deg: Jeg er Gud? Men du er et menneske, og ikke Gud, i hånden på den som dreper deg.

10

Du skal dø de uomskårnes død ved fremmedes hånd, for jeg har talt det, sier Herren Gud.

Profeti om Tyrus' fall og klagesang

11

Og Herrens ord kom til meg, og sa,

12

Menneskesønn, stem i en klagesang over kongen av Tyrus, og si til ham: Så sier Herren Gud: Du er seglet på det fullkomne, full av visdom og fullkommen i skjønnhet.

Tyrus i sin forgangne storhet

13

Du har vært i Eden, Guds hage; hvert kostbare stein var din dekkelse, karneol, topas, og diamant, beryll, onyks, og jaspis, safir, smaragd, og karbunkel, og gull: Verket av dine tamburiner og fløyter ble gjort i deg den dagen du ble skapt.

14

Du var den salvede kjerub som dekker, og jeg har satt deg slik: Du var på Guds hellige fjell; du vandret frem og tilbake blant ildsteinene.

15

Du var fullkommen i dine veier fra den dagen du ble skapt, til urett ble funnet i deg.

Tyrus' synd og dets ødeleggelse

16

Ved mengden av din handel ble ditt indre fylt med vold, og du syndet; derfor vil jeg kaste deg som uverdig ut fra Guds fjell, og jeg vil ødelegge deg, du dekkende kjerub, fra ildsteinene.

17

Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet, du ødela din visdom på grunn av din glans: Jeg vil kaste deg til jorden, jeg vil stille deg foran konger, så de kan se på deg.

18

Du vanæret dine helligdommer ved mengden av dine synder, ved urettmessigheten i din handel; derfor vil jeg føre en ild ut av ditt indre, den skal fortære deg, og jeg vil gjøre deg til aske på jorden for øynene på alle de som ser deg.

19

Alle som kjenner deg blant folkene skal bli forferdet over deg; du har blitt en skrekk, og aldri skal du være mer.

Profeti mot Sidon

20

Igjen kom Herrens ord til meg, og sa,

21

Menneskesønn, sett ditt ansikt mot Sidon, og profetér mot det,

Sidon under Guds dom

22

og si: Så sier Herren Gud: Se, jeg er imot deg, Sidon; og jeg vil bli herliggjort midt iblant deg: og de skal vite at jeg er Herren, når jeg utfører dommer over henne, og blir helliget i henne.

23

For jeg vil sende pest inn i henne, og blod i hennes gater; og de sårede skal dømmes midt i henne ved sverdet som er overalt rundt henne; og de skal vite at jeg er Herren.

Israels fremtidige sikkerhet og gjenopprettelse

24

Og det skal ikke mer være en stikkende torn for Israels hus, heller ikke en smertefull torn fra alle rundt dem som forakter dem; og de skal vite at jeg er Herren Gud.

25

Så sier Herren Gud: Når jeg har samlet Israels hus fra folkene hvor de er spredt, og er helliget blant dem for øynene til nasjonene, da skal de bo i sitt land som jeg har gitt til min tjener Jakob.

26

Og de skal bo trygt der, og bygge hus og plante vingårder; ja, de skal bo trygt, når jeg utfører dommer over alle som forakter dem rundt omkring dem; og de skal vite at jeg er Herren deres Gud.