Verse 1
Herrens ord kom igjen til meg, og sa,
Verse 2
Menneskesønn, si til fyrsten av Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi ditt hjerte er blitt hovmodig, og du har sagt: Jeg er en gud, jeg sitter på et gudesete midt i havene. Men du er et menneske, og ikke Gud, selv om du setter ditt hjerte som Guds hjerte.
Verse 3
Se, du er klokere enn Daniel; ingen hemmelighet kan skjules for deg.
Verse 4
Med din visdom og innsikt har du fått rikdom, og samlet gull og sølv i dine skatter.
Verse 5
Ved din store visdom og din handel har du økt din rikdom, og ditt hjerte har blitt hovmodig på grunn av din rikdom.
Verse 6
Derfor sier Herren Gud: Fordi du har satt ditt hjerte som Guds hjerte,
Verse 7
derfor, se, jeg vil føre fremmede mot deg, de fryktelige blant nasjonene, som skal trekke sine sverd mot din visdoms skjønnhet og vanære din glans.
Verse 8
De skal føre deg ned i graven, og du skal dø drapsmens død midt i havene.
Verse 9
Vil du fremdeles si foran den som dreper deg: Jeg er Gud? Men du er et menneske, og ikke Gud, i hånden på den som dreper deg.
Verse 10
Du skal dø de uomskårnes død ved fremmedes hånd, for jeg har talt det, sier Herren Gud.
Verse 11
Og Herrens ord kom til meg, og sa,
Verse 12
Menneskesønn, stem i en klagesang over kongen av Tyrus, og si til ham: Så sier Herren Gud: Du er seglet på det fullkomne, full av visdom og fullkommen i skjønnhet.
Verse 13
Du har vært i Eden, Guds hage; hvert kostbare stein var din dekkelse, karneol, topas, og diamant, beryll, onyks, og jaspis, safir, smaragd, og karbunkel, og gull: Verket av dine tamburiner og fløyter ble gjort i deg den dagen du ble skapt.
Verse 14
Du var den salvede kjerub som dekker, og jeg har satt deg slik: Du var på Guds hellige fjell; du vandret frem og tilbake blant ildsteinene.
Verse 15
Du var fullkommen i dine veier fra den dagen du ble skapt, til urett ble funnet i deg.
Verse 16
Ved mengden av din handel ble ditt indre fylt med vold, og du syndet; derfor vil jeg kaste deg som uverdig ut fra Guds fjell, og jeg vil ødelegge deg, du dekkende kjerub, fra ildsteinene.
Verse 17
Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet, du ødela din visdom på grunn av din glans: Jeg vil kaste deg til jorden, jeg vil stille deg foran konger, så de kan se på deg.
Verse 18
Du vanæret dine helligdommer ved mengden av dine synder, ved urettmessigheten i din handel; derfor vil jeg føre en ild ut av ditt indre, den skal fortære deg, og jeg vil gjøre deg til aske på jorden for øynene på alle de som ser deg.
Verse 19
Alle som kjenner deg blant folkene skal bli forferdet over deg; du har blitt en skrekk, og aldri skal du være mer.
Verse 20
Igjen kom Herrens ord til meg, og sa,
Verse 21
Menneskesønn, sett ditt ansikt mot Sidon, og profetér mot det,
Verse 22
og si: Så sier Herren Gud: Se, jeg er imot deg, Sidon; og jeg vil bli herliggjort midt iblant deg: og de skal vite at jeg er Herren, når jeg utfører dommer over henne, og blir helliget i henne.
Verse 23
For jeg vil sende pest inn i henne, og blod i hennes gater; og de sårede skal dømmes midt i henne ved sverdet som er overalt rundt henne; og de skal vite at jeg er Herren.
Verse 24
Og det skal ikke mer være en stikkende torn for Israels hus, heller ikke en smertefull torn fra alle rundt dem som forakter dem; og de skal vite at jeg er Herren Gud.
Verse 25
Så sier Herren Gud: Når jeg har samlet Israels hus fra folkene hvor de er spredt, og er helliget blant dem for øynene til nasjonene, da skal de bo i sitt land som jeg har gitt til min tjener Jakob.
Verse 26
Og de skal bo trygt der, og bygge hus og plante vingårder; ja, de skal bo trygt, når jeg utfører dommer over alle som forakter dem rundt omkring dem; og de skal vite at jeg er Herren deres Gud.