Herrens ord kom til meg, og det lød:

Menneskesønn, profeter mot Israels hyrder, profeter og si til dem: Så sier Herren Gud til hyrdene: Ve Israels hyrder som røkter seg selv! Skal ikke hyrdene røkter hjorden?

Dere spiser det fete og kler dere med ullen, dere slakter det fete dyret, men dere røkter ikke hjorden.

De svake har dere ikke styrket, de syke har dere ikke helbredet, de skadde har dere ikke forbundet, de bortdrevne har dere ikke hentet tilbake, og de bortkomne har dere ikke søkt. I stedet har dere hersket over dem med makt og brutalitet.

Så ble de spredt fordi det ikke var noen hyrde, og de ble til mat for alle markens ville dyr; slik ble de spredt.

Min hjord vandret omkring på alle fjell og på hver høy høyde; ja, over hele jordens overflate ble min hjord spredt, og ingen lette etter dem.

Derfor, dere hyrder, hør Herrens ord:

Så sant jeg lever, sier Herren Gud, fordi min hjord ble til rov, og min hjord ble til mat for alle markens ville dyr, fordi det ikke var noen hyrde, og mine hyrder ikke lette etter min hjord, men hyrdene røkter seg selv og ikke min hjord,

derfor, dere hyrder, hør Herrens ord:

Så sier Herren Gud: Se, jeg er imot hyrdene, og jeg vil kreve min hjord av deres hånd; jeg vil gjøre ende på at de røkter hjorden, og hyrdene skal ikke røkter seg selv lenger. For jeg vil fri min hjord ut av deres munn, så den ikke skal bli til mat for dem.

For så sier Herren Gud: Se, jeg vil selv søke etter min hjord og ta vare på dem.

Som en hyrde søker etter sin flokk den dagen han er blant sine spredte sauer, slik vil jeg søke etter min hjord og redde dem fra alle stedene de ble spredt på den mørke og skyete dagen.

Jeg vil føre dem ut fra folkeslagene, samle dem fra landene og bringe dem til sitt eget land. Jeg vil røkter dem på Israels fjell, ved bekkene og på alle de beboede stedene i landet.

Jeg vil gi dem beite på en god mark, og deres fold skal være på Israels høye fjell. Der skal de hvile i en god fold og beite på frodig mark på Israels fjell.

Jeg vil røkter min hjord, og la dem hvile, sier Herren Gud.

Jeg vil lete etter de bortkomne og bringe tilbake de bortdrevne, forbinde de skadde og styrke de syke. Men de fete og sterke vil jeg ødelegge; jeg vil røkter dem med rettferd.

Og for dere, min hjord, så sier Herren Gud: Se, jeg skal dømme mellom sau og sau, mellom værer og bukker.

Er det en liten ting for dere å beite på den gode marken, men dere må tråkke resten av beitene ned med føttene? Å drikke av det klare vannet, men dere må gjøre resten urent med føttene?

Og min hjord må spise det dere har tråkket med føttene, og drikke det dere har gjort urent med føttene.

Derfor sier Herren Gud til dem: Se, jeg vil selv dømme mellom de fete og de magre sauene.

Siden dere brukte side og skulder og skjøv alle de syke med hornene deres, til dere spredte dem utenfor,

vil jeg frelse min hjord, og de skal ikke lenger være til rov; og jeg vil dømme mellom sau og sau.

Jeg vil sette én hyrde over dem, min tjener David. Han skal røkter dem og være hyrden deres.

Jeg, Herren, vil være deres Gud, og min tjener David skal være fyrste blant dem. Jeg, Herren, har talt.

Jeg vil opprette en fredspakt med dem og utrydde de onde dyrene fra landet, så de kan bo trygt i ødemarken og sove i skogene.

Jeg vil gjøre dem og det som er rundt min høyde til en velsignelse, og jeg vil sende regn i rette tid; det skal være regnskurer av velsignelse.

Markens trær skal bære frukt, og jorden skal gi sin avling, og de skal bo trygt i sitt land. De skal vite at jeg er Herren, når jeg bryter åkets bånd og frir dem ut av hånden på dem som utnyttet dem.

De skal ikke mer være til rov for folkeslagene, og jordens dyr skal ikke fortære dem. De skal bo trygt, med ingen som skremmer.

Jeg vil reise opp for dem en plante til berømmelse, og de skal ikke lenger slukes av hungersnød i landet eller bære folkeslagenes skam mer.

De skal vite at jeg, Herren deres Gud, er med dem, og at de, Israels hus, er mitt folk, sier Herren Gud.

Dere er min flokk, fårene i min beitemark; dere er mennesker, og jeg er deres Gud, sier Herren Gud.