Herrens hånd var over meg, og i Herrens ånd førte han meg ut og satte meg midt i dalen som var full av knokler.

Han førte meg omkring dem, og se, det var veldig mange på dalens bunn, og se, de var svært tørre.

Han sa til meg: Menneskesønn, kan disse knokler bli levende? Jeg svarte: Å, Herre Gud, du vet det.

Så sa han til meg: Profetér over disse knoklene, og si til dem: Dere tørre knokler, hør Herrens ord.

Så sier Herren Gud til disse knoklene: Se, jeg vil føre ånd inn i dere, så dere blir levende.

Jeg vil legge sener på dere, føre kjøtt over dere, dekke dere med hud og gi dere ånd; og dere skal bli levende, og dere skal kjenne at jeg er Herren.

Så profeterte jeg som jeg ble befalt, og mens jeg profeterte, hørte jeg en lyd, og se, det begynte å bevege seg, og knoklene kom sammen, knokkel til knokkel.

Og jeg så, se, på dem kom sener og kjøtt vokste frem, og hud dekket dem ovenfra; men det var ingen ånd i dem.

Så sa han til meg: Profetér til vinden, profetér, menneskesønn, og si til vinden: Så sier Herren Gud: Kom fra de fire vinder, du ånd, og blås på disse drepte, så de blir levende.

Så profeterte jeg som han befalte meg, og ånden kom i dem, de ble levende og reiste seg opp på sine føtter – en meget stor hær.

Så sa han til meg: Menneskesønn, disse knoklene er hele Israels hus; de sier: Våre knokler er tørre, vårt håp er borte, vi er avskåret for vår del.

Profetér derfor og si til dem: Så sier Herren Gud: Se, mitt folk, jeg vil åpne gravene deres og føre dere opp fra gravene og bringe dere til Israels land.

Og dere skal kjenne at jeg er Herren, når jeg åpner gravene deres og fører dere opp fra gravene, mitt folk.

Og jeg vil gi min ånd i dere, og dere skal bli levende, og jeg vil gi dere hvile i deres eget land. Da skal dere kjenne at jeg, Herren, har talt det og gjort det, sier Herren.

Herrens ord kom til meg igjen, og sa:

Du menneskesønn, ta deg en pinne og skriv på den: For Juda og for Israels barn, hans medbrødre. Ta så en annen pinne og skriv på den: For Josef, pinnen til Efraim, og for hele Israels hus, hans medbrødre.

Før dem sammen, den ene mot den andre, til en pinne, så de blir ett i din hånd.

Og når ditt folks barn sier til deg: Vil du ikke fortelle oss hva du mener med dette?

Da skal du si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg skal ta pinnen til Josef, som er i Efraims hånd, og stammene til Israel, hans medbrødre, og legge dem sammen med pinnen til Juda, og de skal bli til én pinne i min hånd.

Og pinnene du skrev på, skal være i din hånd, synlige for dem.

Og si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg vil samle Israels barn fra de folkene de har vært blant, og samle dem fra alle kanter, og føre dem til deres eget land.

Jeg vil gjøre dem til ett folk i landet, på Israels fjell, og en konge skal være konge over dem alle. De skal ikke lenger være to folkeslag, og ikke mer deles i to riker.

De skal ikke mer gjøre seg urene med sine avguder, eller med sine motbydelige ting, eller med noen av sine overtredelser. Jeg vil frelse dem fra alle deres bosteder hvor de har syndet og rense dem. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.

Min tjener David skal være konge over dem, og de skal alle ha én hyrde. De skal vandre i mine lovbud og holde mine forskrifter og gjøre etter dem.

De skal bo i landet som jeg ga til min tjener Jakob, hvor deres fedre bodde. De skal bo der, de og deres barn og deres barnebarn, for alltid, og min tjener David skal være deres fyrste for evig.

Jeg vil inngå en fredspakt med dem, en evig pakt skal det være med dem. Jeg vil gi dem et bosted og mangfoldiggjøre dem, og jeg vil sette min helligdom midt iblant dem for alltid.

Min bolig skal være over dem. Jeg skal være deres Gud, og de skal være mitt folk.

Da skal folkene kjenne at jeg, Herren, helliger Israel, når min helligdom er midt iblant dem for alltid.