Han ropte også i mine ører med høy røst og sa: La dem som har ansvaret for byen komme nær, enhver med sitt ødeleggende våpen i hånden.

Og se, seks menn kom fra veien mot den øvre porten som vender mot nord, hver mann med et drapsvåpen i hånden. En av dem var kledd i lin og hadde et skriverhorn ved siden av seg. De kom og sto ved bronsalteret.

Guds herlighet, Israels Gud, løftet seg fra kjerubene der den hadde vært, til terskelen til huset. Han ropte til mannen som var kledd i lin og hadde skriverhornet ved sin side.

Herren sa til ham: Gå gjennom midten av byen, gjennom Jerusalem, og sett et merke på pannene til de mennene som sukker og gråter over alle de avskyelige ting som gjøres der.

Og til de andre sa han i mitt nærvær: Gå etter ham gjennom byen og slå dem. La deres øyne ikke synes synd, og ha ingen medfølelse.

Drep fullstendig både gamle, unge, jomfruer, små barn og kvinner, men kom ikke nær noen mann som har merket. Begynn ved mitt helligdom. Så begynte de med de eldste mennene som var foran huset.

Og han sa til dem: Gjør huset urent og fyll forgårdene med drepte; gå ut. Så gikk de ut og slo i byen.

Og det skjedde, mens de drepte dem og jeg var igjen, at jeg falt på mitt ansikt, ropte og sa: Å, Herre Gud! Vil du ødelegge hele resten av Israel mens du utøser din raseri over Jerusalem?

Han sa til meg: Synden til Israels og Judas hus er ekstremt stor, og landet er fullt av blod, og byen er full av fordervelse. For de sier: «Herren har forlatt jorden, og Herren ser det ikke.»

Så også min øyne skal ikke synes synd, og jeg vil ikke ha medfølelse, men jeg vil gi dem igjen deres vei på deres eget hode.

Og se, mannen kledd i lin, som hadde skriverhornet ved sin side, rapporterte saken, og sa: Jeg har gjort som du har befalt meg.