I det første året av Kyros, kongen av Persia, for at Herrens ord gjennom Jeremias munn skulle bli oppfylt, vekket Herren ånden til Kyros, kongen av Persia, så han utstedte et budskap gjennom hele sitt rike og skrev det også ned, hvor han sa:

Så sier Kyros, kongen av Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt meg alle jordens riker, og han har befalt meg å bygge et hus for ham i Jerusalem, som er i Juda.

Hvem blant dere av alle hans folk er det? Måtte hans Gud være med ham, og la ham dra opp til Jerusalem, som er i Juda, og bygge Herrens, Israels Guds hus; han er Gud, som er i Jerusalem.

Og hver den som er blitt igjen på et hvilket som helst sted hvor han bor som fremmed, la folkene fra hans bosted hjelpe ham med sølv, gull, gods og dyr, i tillegg til de frivillige gavene til Guds hus som er i Jerusalem.

Da reiste overhodene for Juda og Benjamins fedre seg, samt prestene og levittene, alle hvis ånd Gud hadde oppildnet, for å dra opp og bygge Herrens hus i Jerusalem.

Alle rundt dem styrket deres hender med sølvkar, med gull, med varer, med dyr og med kostbare ting, i tillegg til alt som ble gitt frivillig.

Også Kyros, kongen, brakte frem de karene som tilhørte Herrens hus, som Nebukadnesar hadde tatt fra Jerusalem og lagt i sitt gudshus.

Disse bragte Kyros, kongen av Persia, frem ved Mithredats hånd, skatteforvalteren, og telte dem opp for Sjesjbassar, fyrsten av Juda.

Og dette er antallet på dem: tretti gullfat, tusen sølvfat, ni og tyve kniver,

tretti gullboller, fire hundre og ti sølvboller av en annen sort, og tusen andre kar.

Alle karene av gull og sølv var fem tusen fire hundre. Alle disse tok Sjesjbassar med, da de som var i fangenskap, ble brakt opp fra Babylon til Jerusalem.