Da Esra hadde bedt og bekjent, gråtende og kastet seg ned foran Guds hus, samlet det seg til ham en stor forsamling av menn og kvinner og barn fra Israel, for folket gråt bittert.

Og Sekanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, svarte og sa til Esra: Vi har syndet mot vår Gud ved å ta utenlandske hustruer fra folkene i landet, men det er likevel håp for Israel i denne saken.

La oss nå gjøre en pakt med vår Gud om å skille oss fra alle hustruene og barna som de har født, etter min herres og de som skjelver for vår Guds bud, råd, og la det skje etter loven.

Stå opp, for denne saken angår deg, og vi vil være med deg. Vær modig og handle.

Da reiste Esra seg og fikk overprestene, levittene og hele Israel til å sverge på at de ville handle etter dette ordet. Og de sverget.

Så reiste Esra seg fra foran Guds hus og gikk inn i Johanans rom, sønn av Eljasib. Da han kom dit, spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget på grunn av overtredelsen til dem som hadde blitt bortført.

Og de utropte i Juda og Jerusalem til alle barn av fangenskapet at de skulle samle seg i Jerusalem;

Og enhver som ikke ville komme innen tre dager, etter råd fra fyrstene og de eldste, skulle miste all sin eiendom, og han selv skulle utstøtes fra forsamlingen til dem som hadde blitt bortført.

Så samlet alle menn fra Juda og Benjamin seg i Jerusalem innen tre dager. Det var den niende måneden, på den tyvende dagen i måneden, og hele folket satt på plassen foran Guds hus, skjelvende på grunn av denne saken og på grunn av det kraftige regnet.

Og Esra presten reiste seg og sa til dem: Dere har overtrådt og tatt fremmede hustruer, og dermed forøkt Israels overtredelse.

Gjør nå bekjennelse til Herren Gud av deres fedre, og gjør hans vilje; skill dere fra folkene i landet og de fremmede hustruene.

Da svarte hele forsamlingen og sa med høy røst: Som du har sagt, slik må vi gjøre.

Men folket er mange, og det er en tid med mye regn, og vi kan ikke stå ute, og dette arbeidet er ikke for en dag eller to, for mange av oss har overtredt i denne saken.

La nå våre ledere for hele forsamlingen stå, og la alle som har tatt fremmede hustruer i våre byer komme på bestemte tider, og sammen med dem de eldste i hver by og deres dommere, til vår Guds brennende vrede for denne saken blir vent fra oss.

Bare Jonatan, sønn av Asahel, og Jahseja, sønn av Tikva, var satt til å gjøre dette, og Mesjulam og Sabbetai, levitten, hjalp dem.

Og barna av fangenskapet gjorde så. Og Esra presten, med noen av familiens overhoder, etter sine fedrenes hus, og alle ved navn, ble atskilt, og de begynte på den første dagen i den tiende måned å undersøke saken.

Og de fullførte med alle menn som hadde tatt fremmede hustruer på den første dagen i den første måned.

Blant prestesønnene ble det funnet noen som hadde tatt fremmede hustruer, nemlig av Jeshuas, Jozadaks sønn, sønner og hans brødre; Ma'aseja, Elieser, Jarib og Gedalja.

De lovet med håndslag at de ville sende bort sine hustruer, og for deres skyld måtte de ofre en vær av småfeet som skyldoffer.

Og av Immers sønner: Hanani og Sebaja.

Og av Harims sønner: Ma'aseja, Elia, Sjemaja, Jehiel og Ussia.

Og av Pashurs sønner: Elioenai, Ma'aseja, Ismael, Netanel, Josabad og Elasa.

Også av levittene: Josabad, Sjimei, Kelaja (denne var Kelita), Petaja, Juda og Elieser.

Av sangerne også: Eljasib, og av portvaktene: Sjallum, Telem og Uri.

Og av Israel: av Paros' sønner: Ramja, Jesja, Malkia, Mijamin, Elieser, Malkia og Benaja.

Og av Elams sønner: Mattanja, Sakarja, Jehiel, Abdi, Jerimot og Elia.

Og av Zattus sønner: Elioenai, Eljasib, Mattanja, Jerimot, Sabad og Asisa.

Og av Bebais sønner: Johanan, Hananja, Sabbai og Atlai.

Og av Banis sønner: Mesjulam, Malluk, Adaia, Jasjub, Sjeal og Ramot.

Og av Pahat-Moabs sønner: Adna, Kelal, Benaja, Ma'aseja, Mattanja, Besalel, Binnui og Manasse.

Og av Harims sønner: Elieser, Jisja, Malkia, Sjemaja, Simeon;

Benjamin, Malluk og Sjemarja.

Av Hassjums sønner: Matenaj, Mattata, Sabad, Elifelet, Jeremai, Manasse og Sjimi.

Av Banis sønner: Ma'adai, Amram og Uel,

Benaja, Bedeia, Kelohai,

Vanja, Meremot, Eljasib,

Mattanja, Matenaj og Jaasai,

Bani og Binnui, Sjimi,

Sjelemja, Natan og Adaia,

Maknadebai, Sasjai, Sarai,

Asar'el, Sjelemja, Sjemarja,

Sjallum, Amarja og Josef.

Av Nebos sønner: Jeiel, Mattitja, Sabad, Zebina, Jaddai, Joel og Benaja.

Alle disse hadde tatt fremmede hustruer, og noen av dem hadde kvinner som hadde født barn.