Da den sjuende måneden kom, og Israels barn var i byene, samlet folket seg som én mann i Jerusalem.

Da reiste Jeshua, sønn av Jozadak, og hans brødre, prestene, seg sammen med Serubbabel, sønn av Sjealtiel, og hans brødre, og de bygde alteret for Israels Gud for å ofre brennoffer på det, slik det står skrevet i loven til Moses, Guds mann.

De satte alteret på dets grunn, for frykt for folket i landene var over dem. Og de ofret daglige brennoffer til Herren, både om morgenen og om kvelden.

De holdt også løvhyttefesten, som det er skrevet, og de ofret de daglige brennoffer etter tallet, i samsvar med hver dags bestemmelser.

Og deretter framførte de det kontinuerlige brennoffer, så vel som offer for nymåner og alle Herrens hellige høytider, og for hver eneste som villig ga et frivillig offer til Herren.

Fra den første dagen i den sjuende måneden begynte de å bringe brennoffer til Herren. Men grunnvollen til Herrens tempel var ennå ikke lagt.

De ga også penger til steinhoggerne og tømmermennene, og mat, drikke og olje til dem fra Sidon og Tyrus for å få sedertre fra Libanon til havnen i Joppa, i samsvar med tillatelsen de hadde mottatt fra Kyros, kongen av Persia.

I det andre året etter deres ankomst til Guds hus i Jerusalem, i den andre måneden, begynte Serubbabel, sønn av Sjealtiel, Jeshua, sønn av Jozadak, og resten av deres brødre, prestene og levittene, og alle som hadde kommet fra fangenskapet til Jerusalem, og satte levittene, fra tjue år og oppover, til å lede arbeidet på Herrens hus.

Jeshua sto sammen med sine sønner og brødre, Kadmiel og hans sønner, Judas barn, sammen for å lede dem som arbeidet på Guds hus: Henadads barn, deres sønner og brødre, levittene.

Da grunnvollen til Herrens tempel ble lagt, satte de prestene i deres kledninger med trompeter og levittene, Asafs barn, med cymbaler for å prise Herren, i henhold til Davids, Israels konges, forskrifter.

De sang sammen i lovsang og takket Herren: "For han er god, for hans miskunn varer evig over Israel." Og hele folket ropte med en høy røst da de lovpriste Herren, fordi grunnvollen til Herrens hus var lagt.

Men mange av prestene og levittene og de eldste av fedrene, som hadde sett det første huset, gråt høyt da de så grunnvollen til dette huset bli lagt foran deres øyne; mange ropte også høyt av glede.

Så folket kunne ikke skille lyden av glede fra lyden av gråt hos folket, for folket ropte med høy røst, og lyden ble hørt langt borte.