Da disse tingene var gjort, kom høvdingene til meg og sa: Israels folk, prestene og levittene har ikke skilt seg fra landenes folk, men har fulgt deres avskyeligheter, selv de fra kanaanittene, hetittene, perisittene, jebusittene, ammonittene, moabittene, egypterne og amorittene.

For de har tatt av deres døtre til seg selv og sine sønner, slik at den hellige slekten har blandet seg med landenes folk. Til og med høvdingenes og ledernes hånd har vært den første i dette lovbruddet.

Da jeg hørte dette, rev jeg i stykker min kappe og min drakt, og jeg rev hår av hodet og skjegget mitt og satte meg i forferdelse.

Da samlet alle seg rundt meg, de som skalv for Israels Guds ord, på grunn av bortførernes overtredelse; og jeg satt lammet av forbauselse inntil kveldsofferet.

Og ved kveldsofferet reiste jeg meg fra min forundring; jeg hadde revet min kappe og min drakt, og jeg falt på kne og strakte ut hendene til Herren min Gud.

Og jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og rødmer for å løfte ansiktet til deg, min Gud, for våre misgjerninger har vokst over vårt hode, og vår skyld har nådd til himmelen.

Siden våre fedres dager har vi vært i stor skyld til denne dag; og for våre misgjerninger har vi, våre konger og våre prester blitt overgitt i hendene til kongene i landene, til sverdet, til fangenskapet, til plyndring og til forvirrelse av ansikt, slik det er i dag.

Og nå, for en kort stund, har nåde blitt vist fra Herren vår Gud, for å gi oss en rest som har unnsluppet, og for å gi oss et holdepunkt i hans hellige sted, slik at vår Gud kan opplyse våre øyne og gi oss en liten fornyelse i vårt fangenskap.

For vi var slaver, men vår Gud har ikke forlatt oss i vårt fangenskap, men har vist oss miskunn for kongene av Persia, for å gi oss en oppvåkning, for å reise opp Guds hus og reparere ødeleggelsene derav, og for å gi oss en mur i Juda og Jerusalem.

Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,

som du har befalt ved dine tjenere, profetene, og sagt: Det landet som dere går for å ta i eie, er et urent land med urenheten av folkene i landene, med deres avskyeligheter, som har fylt det fra den ene enden til den andre med deres urenhet.

Derfor, gi ikke deres døtre til deres sønner, og ta ikke deres døtre til deres sønner, og søk ikke deres fred eller deres velvære for alltid, slik at dere kan bli sterke og spise det gode av landet, og gi det i arv til deres barn for alltid.

Og etter alt som har kommet over oss for våre onde gjerninger og vår store skyld, da du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjener, og har gitt oss en slik utfrielse som dette;

Vil vi igjen bryte dine bud, og inngå ekteskap med folkene av disse avskyelighetene? Vil ikke du bli vred på oss inntil du utsletter oss, slik at det ikke skal være noen rest eller noen som slipper unna?

Herre, Israels Gud, du er rettferdig, for vi er blitt spart som en rest, slik som det er denne dagen; se, vi er foran deg i våre misgjerninger, for vi kan ikke stå foran deg på grunn av dette.