Verse 1
Da Abram var nittini år gammel, viste Herren seg for Abram og sa til ham: Jeg er den Allmektige Gud. Vandrer for mitt åsyn og vær ren.
Verse 2
Og jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg, og vil gjøre deg overmåte tallrik.
Verse 3
Og Abram falt ned på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:
Verse 4
Se, jeg har inngått min pakt med deg, og du skal bli far til mange folkeslag.
Verse 5
Og ditt navn skal ikke mer kalles Abram, men ditt navn skal være Abraham; for jeg har gjort deg til far for mange folkeslag.
Verse 6
Og jeg vil gjøre deg overmåte fruktbar; jeg vil gjøre nasjoner av deg, og konger skal utgå fra deg.
Verse 7
Og jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og din ætt etter deg gjennom alle generasjoner, som en evig pakt, for å være Gud for deg og for din ætt etter deg.
Verse 8
Og jeg vil gi deg og din ætt etter deg det land hvor du nå bor som fremmed, hele Kanaans land, til evig eiendom; og jeg vil være deres Gud.
Verse 9
Og Gud sa til Abraham: Du skal holde min pakt, du og din ætt etter deg, gjennom generasjonene.
Verse 10
Dette er min pakt som dere skal holde, mellom meg og dere og din ætt etter deg: Hver av deres mannlige skal omskjæres.
Verse 11
Og dere skal omskjære deres forhud, som et tegn på pakten mellom meg og dere.
Verse 12
Og når åtte dager er gått, skal hver av deres mannlige barn omskjæres, gjennom alle deres generasjoner, enten de er født i huset eller kjøpt med penger fra en fremmed som ikke er av din ætt.
Verse 13
Den som er født i ditt hus, og den som er kjøpt med dine penger, skal omskjæres. Min pakt skal være i deres kropp som en evig pakt.
Verse 14
Og det uomskårne mannlige barn hvis forhud ikke er blitt omskåret, det menneske skal brytes av fra sitt folk, han har brutt min pakt.
Verse 15
Og Gud sa til Abraham: Sarai, din hustru, skal du ikke mer kalle Sarai, men hennes navn skal være Sara.
Verse 16
Og jeg vil velsigne henne, og også gi deg en sønn ved henne; ja, jeg vil velsigne henne, og hun skal bli til nasjoner; konger av folk skal være blant hennes etterkommere.
Verse 17
Da falt Abraham på sitt ansikt og lo og sa i sitt hjerte: Kan en som er hundre år gammel få barn? Og kan Sara, som er nitti år gammel, føde?
Verse 18
Og Abraham sa til Gud: Måtte bare Ismael få leve for ditt åsyn!
Verse 19
Men Gud sa: Jo, Sara din hustru skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham som en evig pakt for hans ætt etter ham.
Verse 20
Men angående Ismael, har jeg hørt deg. Se, jeg har velsignet ham og vil gjøre ham fruktbar, og vil overmåte mangedoble ham. Tolv fyrster skal han bli far til, og jeg vil gjøre ham til et stort folk.
Verse 21
Men min pakt vil jeg opprette med Isak, som Sara skal føde til deg på denne tid neste år.
Verse 22
Da Gud hadde talt ferdig med ham, tok han opp fra Abraham.
Verse 23
Og Abraham tok sin sønn Ismael, og alle som var født i hans hus, og alle som han hadde kjøpt for penger, hver mann blant folket i Abrahams hus; og han omskar deres forhud samme dag, slik Gud hadde befalt ham.
Verse 24
Og Abraham var nittini år gammel da han ble omskåret på sin forhud.
Verse 25
Og Ismael, hans sønn, var tretten år gammel da han ble omskåret på sin forhud.
Verse 26
På den samme dagen ble Abraham omskåret, og Ismael, hans sønn.
Verse 27
Og alle mennene i hans hus, enten de var født i huset eller kjøpt med penger fra en fremmed, ble omskåret sammen med ham.