Og Herren viste seg for ham i Mamres lunder, mens han satt ved inngangen til teltet i dagens hete.

Han løftet sine øyne og så, og se, tre menn sto foran ham. Da han så dem, løp han for å møte dem fra teltets inngang og bøyde seg ned mot jorden.

Og sa: Min herre, hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, gå ikke bort fra din tjener.

La det hentes litt vann, jeg ber dere, slik at dere kan vaske føttene deres og hvile under treet.

Og jeg vil hente et stykke brød, så dere kan styrke hjertene deres; deretter kan dere gå videre, fordi dere har kommet til deres tjener. Og de sa: Gjør som du har sagt.

Og Abraham skyndte seg inn i teltet til Sara og sa: Raskt, kna sammen tre mål fint mel og lag brød på herten.

Og Abraham løp til flokken og hentet en ung, mør og god kalv, og ga den til en ung mann, som skyndte seg å tilberede den.

Og han tok smør og melk og kalven som han hadde tilberedt, og satte det foran dem; og han sto hos dem under treet mens de spiste.

Og de sa til ham: Hvor er Sara, din kone? Og han sa: Se, i teltet.

Og han sa: Jeg vil sannelig komme tilbake til deg ved denne tid neste år; og se, din kone Sara skal ha en sønn. Og Sara hørte det ved teltets inngang, som var bak ham.

Nå var Abraham og Sara gamle og langt fremme i alder, og det var slutt med Sara etter at kvinner på vanlig vis har det.

Derfor lo Sara inni seg og sa: Etter at jeg er blitt gammel, skal jeg ha lyst, samtidig som også min herre er gammel?

Og Herren sa til Abraham: Hvorfor lo Sara og sa: Skal jeg virkelig føde et barn, når jeg er gammel?

Er noe for vanskelig for Herren? På den fastsatte tid vil jeg komme tilbake til deg, etter årets omgang, og Sara skal ha en sønn.

Da nektet Sara, og sa: Jeg lo ikke; for hun var redd. Og han sa: Nei, men du lo.

Og mennene reiste seg derfra og så mot Sodoma; og Abraham gikk med dem for å følge dem på veien.

Og Herren sa: Skal jeg skjule for Abraham det som jeg gjør?

Siden Abraham skal bli til et stort og mektig folk, og alle jordens folk skal velsignes i ham.

For jeg har kjent ham, for at han skal befale sine barn og sitt hus etter ham å bevare Herrens vei, gjøre rettferdighet og dom; for at Herren kan bringe over Abraham det han har talt om ham.

Og Herren sa: Fordi klageropet fra Sodoma og Gomorra er stort, og deres synd er meget alvorlig,

skal jeg dra ned nå og se om de har gjort det i samsvar med klagen som er kommet til meg; og hvis ikke, vil jeg vite det.

Og mennene vendte ansiktet derfra og dro mot Sodoma; men Abraham sto fortsatt foran Herren.

Og Abraham nærmet seg og sa: Vil du også ødelegge de rettferdige sammen med de urettferdige?

Forvent at det er femti rettferdige i byen; vil du også ødelegge og ikke spare stedet for de femti rettferdiges skyld som er der?

Det må være langt fra deg å gjøre slik, å drepe de rettferdige sammen med de urettferdige: at de rettferdige skal være som de urettferdige, langt fra deg: Skal ikke hele jordens dommer gjøre rett?

Og Herren sa: Hvis jeg finner femti rettferdige i Sodoma, vil jeg spare hele stedet for deres skyld.

Og Abraham svarte og sa: Se nå, jeg har tatt på meg å tale til Herren, selv om jeg er støv og aske.

Forvent at det mangler fem av de femti rettferdige; vil du ødelegge hele byen for de fem manglende? Og han sa: Hvis jeg finner førtifem, vil jeg ikke ødelegge den.

Og han talte til ham igjen, og sa: Forvent at det er førti funnet der. Og han sa: Jeg vil ikke gjøre det for førti skyld.

Og han sa: Herre, bli ikke vred, og jeg vil tale: Forvent at det er tretti funnet der. Og han sa: Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der.

Og han sa: Se nå, jeg har tatt på meg å tale til Herren: Forvent at det er tyve funnet der. Og han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for tyves skyld.

Og han sa: Herre, bli ikke vred, og jeg vil tale bare denne ene gangen: Forvent at det er ti funnet der. Og han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for tis skyld.

Og Herren gikk sin vei, så snart han hadde sluttet å tale med Abraham; og Abraham vendte tilbake til sitt sted.