Verse 1
Så var himmelen og jorden fullført, og hele deres hærskarer.
Verse 2
Og på den sjuende dagen avsluttet Gud sitt arbeid som han hadde gjort; og han hvilte på den sjuende dagen fra alt sitt arbeid som han hadde gjort.
Verse 3
Og Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den, fordi på den hvilte han fra alt sitt arbeid som Gud hadde skapt og gjort.
Verse 4
Dette er slektshistorien til himmelen og jorden da de ble skapt, den dagen Herren Gud skapte jord og himmel.
Verse 5
Og hver plante på marken ble ikke funnet på jorden ennå, og hvert urt på marken hadde ennå ikke vokst, for Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det var ingen mennesker til å dyrke jorden.
Verse 6
Men en tåke steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.
Verse 7
Og Herren Gud formet mennesket av jordens støv, og blåste livets pust i hans nesebor, og mennesket ble en levende sjel.
Verse 8
Og Herren Gud plantet en hage øst i Eden, og der satte han mennesket han hadde formet.
Verse 9
Og ut av jorden lot Herren Gud vokse hvert tre som er behagelig å se på, og godt å spise; livets tre i midten av hagen, og kunnskapens tre om godt og ondt.
Verse 10
Og en elv gikk ut av Eden for å vanne hagen, og derfra delte den seg og ble til fire elver.
Verse 11
Navnet på den første er Pison; det er den som omkranser hele landet Havila, hvor det finnes gull.
Verse 12
Og gullet fra det landet er godt; der finnes bdellium og onyksstein.
Verse 13
Og navnet på den andre elven er Gihon; det er den som omkranser hele landet Kusj.
Verse 14
Og navnet på den tredje elven er Hiddekel; det er den som går mot øst for Assyria. Og den fjerde elven er Eufrat.
Verse 15
Og Herren Gud tok mennesket og satte ham i Eden-hagen for å dyrke og passe den.
Verse 16
Og Herren Gud befalte mennesket og sa: Av hvert tre i hagen kan du spise fritt.
Verse 17
Men av kunnskapens tre om godt og ondt skal du ikke spise, for den dagen du spiser av det, skal du sannelig dø.
Verse 18
Og Herren Gud sa: Det er ikke godt for mannen å være alene; jeg vil gjøre ham en hjelper som passer for ham.
Verse 19
Og Herren Gud formet av jorden hvert dyr på marken, og hver fugl under himmelen; og han førte dem til Adam for å se hva han ville kalle dem, og hva enn Adam kalte hver levende skapning, det var dets navn.
Verse 20
Og Adam ga navn til alt buskap, til fuglene under himmelen, og til alle dyr på marken; men for Adam fant han ingen hjelper som passet for ham.
Verse 21
Og Herren Gud lot en dyp søvn falle på Adam, og han sov; og han tok en av hans ribben, og lukket igjen kjøttet under der.
Verse 22
Og av ribben, som Herren Gud hadde tatt fra mannen, gjorde han en kvinne og førte henne til mannen.
Verse 23
Og Adam sa: Dette er nå ben av mine ben, og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles kvinne, fordi hun ble tatt ut av mannen.
Verse 24
Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de skal være ett kjød.
Verse 25
Og de var begge nakne, mannen og hans hustru, og de ble ikke skamfulle.