Herren besøkte Sara som han hadde sagt, og Herren gjorde mot Sara som han hadde lovet.

Sara ble gravid og fødte Abraham en sønn i hans alderdom, på den fastsatte tid Gud hadde sagt til ham.

Abraham kalte sin sønn, som Sara fødte til ham, for Isak.

Abraham omskar sin sønn Isak da han var åtte dager gammel, som Gud hadde befalt ham.

Abraham var hundre år gammel da hans sønn Isak ble født til ham.

Sara sa: Gud har fått meg til å le, så alle som hører om det vil le med meg.

Hun sa også: Hvem ville ha sagt til Abraham at Sara skulle gi barn die? For jeg har født ham en sønn i hans alderdom.

Barnet vokste og ble avvent; Abraham holdt et stort gjestebud den dagen Isak ble avvent.

Sara så den sønnen som Hagar, egypterinnen, hadde født til Abraham, spotte.

Da sa hun til Abraham: Driv ut denne trellkvinnen og hennes sønn, for denne trellkvinnens sønn skal ikke arve sammen med min sønn, Isak.

Dette ordet plaget Abraham svært, på grunn av hans sønn.

Men Gud sa til Abraham: La det ikke plage deg for guttens og din trellkvinnes skyld. Hør på alt Sara sier til deg, for i Isak skal din ætt bli kalt.

Men også av trellkvinnens sønn vil jeg gjøre en nasjon, fordi han er din ætt.

Tidlig neste morgen sto Abraham opp, tok brød og en vannsekk, og ga det til Hagar, la det på hennes skulder, sammen med gutten, og sendte henne bort. Hun dro av sted og vandret rundt i ørkenen ved Beersheba.

Da vannet i flasken var oppbrukt, kastet hun gutten under en av buskene.

Hun gikk og satte seg et stykke unna, så langt som et bueskudd, for hun sa: La meg ikke se guttens død. Hun satt der og gråt høyt.

Gud hørte guttens gråt, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva er i veien med deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens stemme der hvor han er.

Reis deg, løft opp gutten, og hold ham fast i hånden, for jeg vil gjøre ham til en stor nasjon.

Gud åpnet hennes øyne, og hun så en brønn med vann. Hun gikk og fylte flasken med vann og ga gutten å drikke.

Gud var med gutten, og han vokste opp, bodde i ødemarken og ble en bueskytter.

Han bodde i ørkenen Paran, og moren hans tok en kone til ham fra Egypt.

På den tiden talte Abimelek og Pikol, hans hærførste, til Abraham og sa: Gud er med deg i alt du gjør.

Sverg derfor til meg her ved Gud at du ikke skal opptre falskt mot meg, min sønn eller min sønnesønn, men likevel vise godhet til meg, slik jeg har vist deg, og til det landet hvor du har bodd.

Abraham sa: Jeg skal sverge.

Abraham klandret Abimelek på grunn av en brønn som Abimeleks tjenere hadde tatt med makt.

Abimelek sa: Jeg vet ikke hvem som har gjort dette. Du har heller ikke fortalt meg det, og jeg har ikke hørt om det før i dag.

Abraham tok sauer og kveg og ga dem til Abimelek, og de to inngikk en pakt.

Abraham satte syv lam fra flokken for seg selv.

Abimelek sa til Abraham: Hva betydde disse syv lam du har satt for seg selv?

Han sa: For at du skal ta imot disse syv lam fra min hånd, for at de skal være et vitnesbyrd om at jeg har gravd denne brønnen.

Derfor kalte han dette stedet Beersheba, fordi de begge sverget der.

Så inngikk de en pakt i Beersheba. Deretter sto Abimelek opp, og Pikol, hans hærførste, og de vendte tilbake til filisternes land.

Abraham plantet en tamarisk i Beersheba og påkalte der Herrens navn, den evige Gud.

Abraham bodde i mange dager i filisternes land.