Abraham var nå gammel og tilårskommen, og Herren hadde velsignet Abraham i alt.

Og Abraham sa til den eldste tjeneren i sitt hus, den som styrte over alt han eide: "Legg, vær så snill, hånden din under mitt lår.

Jeg vil la deg sverge ved Herren, himmelens Gud og jordens Gud, at du ikke skal ta en kone til min sønn fra døtrene til kanaaneerne, blant dem jeg bor.

Men du skal dra til mitt land og til min slekt, og hente en kone til min sønn Isak.

Så sa tjeneren til ham: "Kanskje kvinnen ikke vil følge meg til dette landet. Skal jeg da føre din sønn tilbake til det landet du kom fra?"

Abraham sa til ham: "Se til at du ikke fører min sønn tilbake dit igjen.

Herren, himmelens Gud, som tok meg fra min fars hus og fra landet til min slekt, og som talte til meg og sverget til meg og sa: 'Til din ætt vil jeg gi dette landet', han skal sende sin engel foran deg, så du kan hente en kone til min sønn derfra.

Men om kvinnen ikke vil følge deg, da er du fri fra denne ed. Bare før ikke min sønn tilbake dit igjen.

Så la tjeneren hånden sin under Abrahams lår, sin herre, og sverget til ham om denne saken.

Tjeneren tok ti av sin herres kameler og dro av sted, med alle hans eiendeler i hånden. Han reiste til Mesopotamia, til Nahors by.

Han fikk kamelene til å knele utenfor byen ved en brønn med vann ved kveldstid, den tid da kvinnene pleier å gå ut for å hente vann.

Og han ba: "Herre, min herres Abrahams Gud, la meg i dag lykkes og vis godhet mot min herre Abraham.

Se, jeg står ved kilden med vann, og døtrene til mennene i byen kommer ut for å hente vann.

Måtte det hende slik, at den jenta jeg sier til: 'Vær så snill, senk krukken din, så jeg kan drikke' og hun sier: 'Drikk, og jeg vil gi kamelene dine også', la det være henne du har utvalgt for din tjener Isak. Ved det skal jeg vite at du har vist godhet mot min herre.

Før han hadde talt ferdig, kom Rebekka ut. Hun var født til Betuel, sønn av Milka, Nahors kone, Abrahams bror, med krukken på skulderen.

Jenta var meget vakker å se på, en jomfru som ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken og kom opp.

Så løp tjeneren mot henne og sa: "La meg drikke litt vann fra krukken din, vær så snill.

Hun sa: "Drikk, herre." Hun skyndte seg, senket krukken til hånden sin, og ga ham drikke.

Da hun hadde gitt ham drikke, sa hun: "Jeg vil dra opp vann til kamelene dine også, til de er ferdige med å drikke."

Hun skyndte seg, tømte krukken i trauet og løp tilbake til kilden for å hente vann, og trakk opp til alle kamelene.

Mannen så på henne med undring, men forholdt seg taus for å finne ut om Herren hadde latt reisen hans lykkes eller ikke.

Da kamelene var ferdige med å drikke, tok mannen en gullring som veide en halv sjekel, og to armbånd for hendene hennes som veide ti gull-sjekel.

Han sa: "Hvem er din far? Fortell meg, vær så snill. Er det rom i din fars hus for oss å overnatte?"

Hun svarte ham: "Jeg er Betuels datter, Milkas sønn, som hun fødte til Nahor."

Hun sa videre til ham: "Vi har både halm og for i overflod, og også rom for å overnatte."

Mannen bøyde hodet og tilba Herren.

Og han sa: "Velsignet være Herren, min herres Abrahams Gud, som ikke har latt min herre være uten sin godhet og trofasthet. Jeg var på veien, og Herren ledet meg til min herres frenders hus."

Og jenta løp og fortalte sin mors hus alt dette.

Rebekka hadde en bror ved navn Laban, og Laban løp ut til mannen ved kilden.

Da han så ringen og armbåndene på sin søsters hender, og da han hørte sin søster Rebekkas ord om hva mannen hadde sagt til henne, gikk han ut til mannen, og se, han sto ved kamelene ved kilden.

Og han sa: "Kom inn, du velsignede av Herren. Hvorfor står du ute? Jeg har gjort huset klart og plass til kamelene."

Så kom mannen inn i huset, og han løste kamelene og ga dem halm og for, og vann til å vaske føttene hans og føttene til mennene som var med ham.

Så ble det satt fram mat for ham å spise, men han sa: "Jeg vil ikke spise før jeg har sagt hva jeg har å si." "Tal," sa de.

Han sa: "Jeg er Abrahams tjener.

Herren har velsignet min herre rikelig, og han har blitt mektig: han har gitt ham flokker og hjorder, sølv og gull, tjenere og tjenestepiker, kameler og esler.

Og Sara, min herres kone, fødte en sønn til min herre i hans alderdom, og til ham har han gitt alt han eier.

Og min herre fikk meg til å sverge og sa: 'Du skal ikke ta en kone til min sønn fra døtrene til kanaaneerne, i hvis land jeg bor.

Men du skal dra til min fars hus og til min slekt og hente en kone til min sønn.'

Så sa jeg til min herre: 'Kanskje kvinnen ikke vil følge meg.'

Og han sa til meg: 'Herren, som jeg vandrer for ansiktet av, skal sende sin engel med deg og la din vei lykkes; så du kan hente en kone til min sønn fra min slekt og fra min fars hus.'

Da skal du være fri fra min ed når du kommer til min slekt. Hvis de ikke gir deg en, skal du være fri fra min ed.

Så kom jeg i dag til kilden og sa: 'Herre, min herres Abrahams Gud, hvis du nå lar min vei lykkes som jeg går på,

her står jeg ved kilden med vann, og når en ung kvinne kommer for å hente vann, og jeg sier til henne: "Gi meg, vær så snill, litt vann fra krukken din å drikke,"

og hun sier til meg: "Drikk både du, og jeg skal også dra opp for kamelene dine," la det være kvinnen som Herren har utpekt for min herres sønn.'

Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, kom Rebekka ut med krukken på skulderen, og hun gikk ned til kilden og hentet vann. Jeg sa til henne: 'La meg få litt å drikke, vær så snill.'

Hun skyndte seg, senket krukken og sa: 'Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine drikke.' Så drakk jeg, og hun vannet også kamelene.

Jeg spurte henne: 'Hvem er din far?' Hun svarte: 'Jeg er Betuels datter, Nahors sønn, som Milka fødte ham.' Da satte jeg ringen på hennes nese og armbåndene på hennes hender.

Så bøyde jeg hodet og tilba Herren. Jeg velsignet Herren, min herres Abrahams Gud, som hadde ledet meg på rett vei til å ta min herres brors datter til hans sønn.

Og nå, hvis dere vil vise godhet og trofasthet mot min herre, si det til meg. Hvis ikke, si det til meg, så jeg kan vende meg til høyre eller til venstre."

Da svarte Laban og Betuel og sa: "Denne saken kommer fra Herren. Vi kan ikke si noe til deg, hverken dårlig eller godt.

Se, Rebekka er foran deg, ta henne og gå, og la henne være hustru for din herres sønn, slik Herren har talt.

Da Abrahams tjener hørte deres ord, bøyde han seg til jorden foran Herren.

Og tjeneren tok frem smykker av sølv og gull, og klær, og ga dem til Rebekka. Han ga også kostbarheter til hennes bror og mor.

De spiste og drakk, han og mennene som var med ham, og de overnattet. De sto opp om morgenen, og han sa: "Send meg tilbake til min herre."

Men hennes bror og mor sa: "La jenta bli hos oss noen dager, minst ti; deretter kan hun dra."

Han sa til dem: "Hold meg ikke tilbake, siden Herren har latt min vei lykkes. Send meg, så jeg kan dra til min herre."

De sa: "La oss kalle på jenta og spørre henne selv."

Så kalte de på Rebekka og sa til henne: "Vil du dra med denne mannen?" Hun svarte: "Jeg vil dra."

Så sendte de Rebekka, deres søster, og hennes amme, og Abrahams tjener og hans menn.

De velsignet Rebekka og sa til henne: "Vår søster, må du bli mor til tusenvis av titusener, og må din ætt arve porten til sine fiender."

Så reiste Rebekka seg og hennes tjenestepiker, og de red på kamelene og fulgte mannen. Tjeneren tok Rebekka og dro av sted.

Isak kom fra veien til brønnen Lahai-Roi, for han bodde i Negev.

Isak gikk ut for å meditere i åkeren ved kveldstid. Han løftet blikket og så, og se, kamelene kom.

Rebekka løftet blikket og så Isak; hun steg ned fra kamelen.

Hun sa til tjeneren: "Hvem er mannen som går i åkeren for å møte oss?" Tjeneren svarte: "Det er min herre." Så tok hun et slør og dekket seg.

Tjeneren fortalte Isak alt han hadde gjort.

Isak førte henne inn i sin mor Saras telt, og tok Rebekka, og hun ble hans hustru, og han elsket henne. Isak ble trøstet etter sin mors død.