Abraham tok igjen en kone, og hennes navn var Ketura.

Hun fødte ham Zimran, Joksjan, Medan, Midjan, Jisbak og Sjuah.

Joksjan fikk sønnene Sjeba og Dedan. Dedans sønner var Assjurim, Letusjim og Le'umim.

Midjans sønner var Efa, Efer, Hanok, Abida og Eldaa. Alle disse var Keturahs barn.

Abraham ga alt han eide til Isak.

Men til sønnene av Abrahams medhustruer gav Abraham gaver, og mens han ennå levde, sendte han dem bort fra sin sønn Isak, mot øst, til Østens land.

Dette er antall år i Abrahams liv som han levde: hundre syttifem år.

Så utåndet Abraham og døde i en god alderdom, gammel og mett av dager, og ble samlet til sitt folk.

Hans sønner Isak og Ismael begravde ham i Makpela-hulen på marken til Efron, Sohars sønn, hetitten, som ligger foran Mamre.

Det var i den marken Abraham kjøpte fra Hets sønner. Der ble Abraham begravet, og Sara hans kone.

Og det skjedde etter Abrahams død, at Gud velsignet Isak, hans sønn. Isak bodde ved Lahai-Ro'i-brønnen.

Dette er slektsregisteret for Ismael, Abrahams sønn, som Hagar, egypterinnen, Saras tjenestepike, fødte for Abraham:

Dette er navnene på Ismaels sønner ved deres navn, i deres slekt: Ismaels førstefødte Nebajot, deretter Kedar, Adbe'el og Mibsam,

Misma, Duma og Massa,

Hadar, Tema, Jetur, Nafisj og Kedema.

Disse var Ismaels sønner, og dette er deres navn ved deres byer og borger; tolv høvdinger for sine folk.

Dette er årene av Ismaels liv: hundre trettisju år. Han utåndet og døde, og ble samlet til sitt folk.

De bodde fra Havila til Sur, som er øst for Egypt, på veien mot Assur. Han falt foran alle sine brødre.

Dette er slekthistorien til Isak, Abrahams sønn: Abraham fikk Isak.

Isak var førti år gammel da han tok Rebekka, datter av Betuel, arameeren fra Paddan-Aram, søsteren til Laban, arameeren, til kone.

Isak bønnfalt Herren for sin kone, fordi hun var barnløs. Herren bønnhørte ham, og Rebekka hans kone ble gravid.

Barna stred mot hverandre i hennes liv, og hun sa: Hvis det er slik, hvorfor skjer dette med meg? Og hun gikk for å spørre Herren.

Og Herren sa til henne: Det er to folkeslag i ditt liv, og to folk skal skilles fra ditt indre. Det ene folket skal være sterkere enn det andre, og den eldste skal tjene den yngste.

Da hennes dager for å føde var inne, se, så var det tvillinger i hennes liv.

Den første kom ut, rødlig, og hele kroppen var som en hårete kappe. De kalte ham Esau.

Etterpå kom hans bror ut, og hans hånd grep Esaus hæl, så han ble kalt Jakob. Isak var seksti år gammel da hun fødte dem.

Guttene vokste opp, og Esau ble en dyktig jeger, en mann som levde på markene, mens Jakob var en rolig mann, og levde i telt.

Isak elsket Esau fordi han spiste av viltet hans, men Rebekka elsket Jakob.

Jakob kokte en suppe, og Esau kom hjem fra marken, og han var sliten.

Esau sa til Jakob: La meg få sluke litt av det røde, det røde der, for jeg er trøtt. Derfor ble hans navn kalt Edom.

Jakob sa: Selg meg førstefødselsretten din i dag.

Esau svarte: Se, jeg er på randen av å dø; hva nytte har jeg av førstefødselsretten?

Jakob sa: Sverg for meg i dag. Så sverget han til ham og solgte sin førstefødselsrett til Jakob.

Jakob ga Esau brød og linsegryte. Han spiste og drakk, reiste seg og gikk sin vei. Således foraktet Esau sin førstefødselsrett.