Det ble hungersnød i landet, i tillegg til den første hungersnøden som var i Abrahams dager. Og Isak dro til Abimelek, filistrenes konge, i Gerar.

Og Herren viste seg for ham og sa: Gå ikke ned til Egypt; bli i det landet jeg skal fortelle deg om.

Opphold deg i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg; for til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil oppfylle den ed jeg sverget til Abraham, din far.

Og jeg vil gjøre din ætt tallrik som stjernene på himmelen, og gi din ætt alle disse landene. Og i din ætt skal alle jordens folkeslag bli velsignet.

Fordi Abraham adlød min røst og holdt min forordning, mine bud, mine forskrifter og mine lover.

Så bodde Isak i Gerar.

Og mennene i stedet spurte ham om hans hustru; og han sa: Hun er min søster. For han fryktet å si: Min hustru, tenkte: Mennene på stedet kunne drepe meg for Rebekkas skyld; for hun var vakker å se på.

Da det hadde gått en tid, skjedde det at Abimelek, filisternes konge, så ut av et vindu, og fikk se at Isak lekte med Rebekka, sin hustru.

Da kalte Abimelek på Isak og sa: Se, sikkert er hun din hustru! Hvordan kunne du da si: Hun er min søster? Isak svarte ham: Fordi jeg tenkte at jeg kunne bli drept for hennes skyld.

Og Abimelek sa: Hva er det du har gjort mot oss? En av folket kunne lett ha ligget med din hustru, og du ville ført skyld over oss.

Så befalte Abimelek hele sitt folk og sa: Den som rører denne mannen eller hans hustru, skal visselig dø.

Og Isak sådde i det landet, og fikk i samme år hundre ganger igjen, for Herren velsignet ham.

Og han ble stor og fortsatte å bli større, inntil han ble meget stor.

Han hadde eiendeler av flokker, kveg og mange tjenere, så filisterne misunte ham.

For alle brønnene som hans fars tjenere hadde gravd i Abrahams dager, hadde filisterne fylt igjen med jord.

Abimelek sa til Isak: Dra bort fra oss, for du har blitt mye mektigere enn vi.

Isak dro derfra og slo leir i dalen ved Gerar og bodde der.

Og Isak gravde opp igjen brønnene med vann som de hadde gravd i Abrahams, hans fars, dager; for filisterne hadde stengt dem etter Abrahams død. Han kalte dem med de navn hans far hadde gitt dem.

Isaks tjenere gravde i dalen og fant der en brønn med friskt vann.

Men gjetere fra Gerar kranglet med Isaks gjetere og sa: Vannet er vårt. Derfor kalte han brønnen Esek, fordi de kranglet med ham.

De gravde en annen brønn, og de kranglet også om den; derfor kalte han den Sitna.

Han flyttet seg derfra og gravde en annen brønn; om den kranglet de ikke. Derfor kalte han den Rehobot, og sa: For nå har Herren gitt oss rom, så vi kan være fruktbare i landet.

Derfra dro han opp til Beersheba.

Og Herren viste seg for ham den natten og sa: Jeg er Abrahams, din fars Gud. Frykt ikke, for jeg er med deg, og vil velsigne deg og gjøre din ætt tallrik for min tjener Abrahams skyld.

Isak bygde et alter der, kalte på Herrens navn, slo opp sitt telt; og Isaks tjenere gravde en brønn.

Da kom Abimelek til ham fra Gerar med Ahuzzat, en av hans venner, og Pikol, hærføreren hans.

Og Isak sa til dem: Hvorfor kommer dere til meg, siden dere hater meg og har sendt meg bort fra dere?

De sa: Vi har sikkert sett at Herren er med deg, så vi sa: La oss nå få en ed mellom oss, mellom oss og deg, og la oss inngå en pakt med deg.

At du ikke vil gjøre oss noe ondt, slik vi ikke rørte ved deg, men bare gjorde godt mot deg og sendte deg bort i fred. Du er nå Herrens velsignede.

Da laget han et gjestebud for dem, og de spiste og drakk.

De sto tidlig opp om morgenen og sverget en til hverandre; og Isak sendte dem av gårde, og de dro bort fra ham i fred.

Samme dag kom Isaks tjenere og fortalte ham om brønnen de hadde gravd, og sa til ham: Vi har funnet vann.

Han kalte den Sjib'a; derfor heter byen Beersheba den dag i dag.

Esau var førti år da han tok til hustru Judith, datter av Beeri, hittitten, og Basmat, datter av Elon, hittitten.

De ble til bitter sorg for Isak og Rebekka.