Det skjedde da Isak var blitt gammel, og øynene hans var så svake at han ikke kunne se, at han kalte til seg Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: Min sønn! Og han svarte: Her er jeg.

Han sa: Se nå, jeg er gammel, jeg vet ikke dagen for min død.

Ta nå dine våpen, ditt kogger og din bue, og gå ut i marken for å fange et vilt dyr til meg.

Lag deretter en velsmakende rett for meg, slik jeg elsker, og bring den til meg så jeg kan spise, for at min sjel kan velsigne deg før jeg dør.

Rebekka hørte da Isak talte til Esau, sin sønn. Esau gikk da til marken for å fange et vilt dyr og bringe det.

Rebekka talte til Jakob, sin sønn, og sa: Se, jeg har hørt din far tale til Esau, din bror, og si,

Bring meg et vilt dyr og lag en velsmakende rett for meg så jeg kan spise, og velsigne deg for Herren før jeg dør.

Så nå, min sønn, hør på min røst etter det jeg befaler deg.

Gå nå til flokken, og hent meg derfra to gode kje fra geitene, så vil jeg lage dem til en velsmakende rett for din far, slik han elsker.

Og du skal bringe det til din far, så han kan spise, for at han kan velsigne deg før han dør.

Og Jakob sa til Rebekka, sin mor: Se, Esau, min bror, er en hårete mann, og jeg er en glatt mann.

Kanskje min far vil kjenne på meg, og jeg vil komme til å synes som en bedrager i hans øyne, og jeg vil bringe en forbannelse over meg og ikke en velsignelse.

Men hans mor sa til ham: Din forbannelse være over meg, min sønn! Bare hør på min røst og gå hent dem til meg.

Og han gikk, hentet dem og brakte dem til sin mor. Og hans mor laget en velsmakende rett, slik hans far elsket.

Deretter tok Rebekka Esaus, sin eldste sønns, verdige klær, som hun hadde hos seg i huset, og hun kledde Jakob, sin yngste sønn, med dem.

Hun dekket også hans hender og den glatte del av hans hals med skinnene fra kjeene.

Så ga hun den velsmakende retten og brødet hun hadde laget, i Jakobs, sin sønns, hånd.

Han gikk deretter inn til sin far og sa: Min far! Og han sa: Her er jeg. Hvem er du, min sønn?

Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du har bedt meg. Stå opp, jeg ber deg, sett deg og spis av mitt vilt, så din sjel kan velsigne meg.

Isak sa til sin sønn: Hvordan har du funnet det så raskt, min sønn? Og han svarte: Fordi Herren din Gud lot det komme til meg.

Isak sa til Jakob: Kom nær, jeg ber deg, så jeg kan kjenne på deg, min sønn, om du virkelig er Esau, min sønn, eller ikke.

Jakob gikk nærmere Isak, sin far, og han kjente på ham og sa: Stemmen er Jakobs stemme, men hendene er Esaus hender.

Han kjente ham ikke igjen, fordi hendene hans var hårete som hans bror Esaus hender. Så han velsignet ham.

Han sa: Er du virkelig Esau, min sønn? Og han svarte: Det er jeg.

Så sa han: Bring det nær til meg, og jeg vil spise av min sønns vilt, så min sjel kan velsigne deg. Så brakte han det nær til ham, og han spiste. Han brakte også vin til ham, og han drakk.

Hans far Isak sa deretter til ham: Kom nær nå, og kyss meg, min sønn.

Han kom nær og kysset ham, og han kjente lukten av klærne hans, og velsignet ham og sa: Se, lukten av min sønn er som lukten av et felt som Herren har velsignet.

Måtte Gud gi deg av himmelens dugg og jordens rikdom, og rikelig med korn og vin.

La folk tjene deg, og nasjoner bøye seg for deg. Vær herre over dine brødre, og la din mors sønner bøye seg for deg. Forbannet være den som forbanner deg, og velsignet være den som velsigner deg.

Med en gang Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra sin far Isaks nærhet, kom Esau, hans bror, inn fra jakten.

Han hadde også laget en velsmakende rett, og brakte den til sin far, og sa til sin far: La min far stå opp og spise av sin sønns vilt, så din sjel kan velsigne meg.

Isak, hans far, sa til ham: Hvem er du? Og han sa: Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.

Isak ble svært opprørt og sa: Hvem? Hvor er han som fanget viltet og brakte det til meg, og jeg har spist av alt før du kom, og velsignet ham? Ja, han skal være velsignet.

Da Esau hørte sin fars ord, skrek han med et meget høyt og bittert skrik og sa til sin far: Velsign meg, også meg, min far!

Han sa: Din bror kom med list og har tatt din velsignelse.

Esau sa: Var det ikke med rette at han fikk navnet Jakob? For han har bedratt meg disse to gangene: Han tok min førstefødselsrett, og se, nå har han tatt min velsignelse. Og han sa: Har du ikke spart en velsignelse til meg?

Isak svarte Esau og sa: Se, jeg har gjort ham til en herre over deg, og jeg har gitt ham alle hans brødre som tjenere, og med korn og vin har jeg underholdt ham. Hva kan jeg da gjøre for deg, min sønn?

Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, min far? Velsign meg, også meg, min far. Og Esau løftet sin stemme og gråt.

Isak, hans far, svarte og sa til ham: Se, din bolig skal være jordens rikdom og himmelens dugg ovenfra.

Med ditt sverd skal du leve, og du skal tjene din bror. Men det skal skje når du slipper løs, at du skal bryte hans åk av din nakke.

Esau hatet Jakob på grunn av den velsignelsen som hans far hadde velsignet ham med. Og Esau sa i sitt hjerte: Snart kommer dagene for sorg over min far, og da vil jeg drepe Jakob, min bror.

Da Rebekka fikk vite hva Esau, hennes eldste sønn, hadde sagt, sendte hun bud etter Jakob, hennes yngste sønn, og sa til ham: Se, din bror Esau trøster seg med at han vil drepe deg.

Nå da, min sønn, hør på min røst; stå opp, flykt til Laban, min bror, i Haran,

og bli hos ham noen få dager, til din brors vrede vender seg bort;

til din brors vrede vender seg bort fra deg, og han glemmer det du har gjort mot ham. Da vil jeg sende bud og hente deg derfra. Hvorfor skulle jeg bli berøvet både deg og ham samme dag?

Rebekka sa til Isak: Jeg er trett av livet på grunn av Hets døtre. Hvis Jakob tar seg en kone fra Hets døtre, slike som disse fra landets døtre, hva skal da mitt liv tjene til?