Og Isak kalte Jakob til seg, velsignet ham, og påla ham og sa til ham: Du skal ikke ta deg en kone fra Kanaans døtre.

Reis til Paddan-Aram, til huset til Betuel, din mors far, og ta deg en kone derfra av døtrene til Laban, din mors bror.

Og Gud den Allmektige vil velsigne deg, gjøre deg fruktbar og mangfoldig, så du blir til en stor folkemengde.

Måtte Han gi deg Abrahams velsignelse, til deg og din ætt, så du kan få arve det landet hvor du bor som fremmed, som Gud ga til Abraham.

Da sendte Isak Jakob av sted, og han dro til Paddan-Aram til Laban, sønn av Betuel fra Aram, broren til Rebekka, Jakobs og Esaus mor.

Da Esau så at Isak hadde velsignet Jakob og sendt ham til Paddan-Aram for å ta seg en kone derfra, og at han, mens han velsignet ham, ga ham dette pålegget: Du skal ikke ta en kone fra Kanaans døtre.

Og at Jakob hadde adlydt sin far og mor og reist til Paddan-Aram,

og Esau så at Kanaans døtre ikke behaget Isak, hans far,

da gikk Esau til Ismael og tok Mahalat, datteren til Ismael, Abrahams sønn, Nebajots søster, til kone i tillegg til de konene han hadde.

Og Jakob dro fra Be'er-Sjeba og fortsatte mot Haran.

Han kom til et sted hvor han ble værende over natten, for solen var gått ned. Han tok noen av steinene fra stedet og la dem under hodet, og la seg til å sove der.

Og han drømte, og se, en stige var satt opp på jorden, og toppen nådde himmelen. Og se, Guds engler steg opp og ned på den.

Og se, Herren sto over den og sa: Jeg er Herren, Abrahams Gud, din far, og Isaks Gud. Det landet du ligger på vil jeg gi til deg og din ætt.

Din ætt skal bli som jordens støv, og du skal spre deg mot vest og øst, nord og sør. Og i deg og din ætt skal alle jordens slekter velsignes.

Og se, jeg er med deg, vil bevare deg hvor du enn går, og føre deg tilbake til dette landet. For jeg vil ikke forlate deg før jeg har oppfylt det jeg har lovet deg.

Da våknet Jakob av sin søvn og sa: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke.

Og han var redd og sa: Hvor fryktinngytende er ikke dette stedet! Det er ingen annen enn Guds hus, og dette er himmelens port.

Jakob sto tidlig opp om morgenen, tok stenen han hadde hatt under hodet, reiste den opp som en støtte, og helte olje over toppen av den.

Og han kalte stedet Betel, men tidligere het byen Luz.

Jakob avla et løfte og sa: Hvis Gud vil være med meg, beskytte meg på den veien jeg går, gi meg brød å spise og klær å ha på,

slik at jeg trygt vender tilbake til min fars hus, da skal Herren være min Gud.

Og denne stenen som jeg har satt opp som en støtte, skal være Guds hus. Og av alt du gir meg skal jeg gi deg tiende.