Så fortsatte Jakob sin reise, og han kom til landet til folkene i øst.

Da så han en brønn på marken, og se, det lå tre flokker med sauer ved den, for fra denne brønnen vannet de flokkene. En stor stein lå over brønnens åpning.

Alle flokkene samlet seg der, og de rullet bort steinen fra brønnens åpning for å vanne sauene, og så la de steinen tilbake på åpningen.

Jakob sa til dem: "Mine brødre, hvor er dere fra?" Og de svarte: "Vi er fra Haran."

Han spurte dem: "Kjenner dere Laban, Nahors sønn?" Og de sa: "Ja, vi kjenner ham."

Jakob sa til dem: "Står det bra til med ham?" De svarte: "Det står bra til, og se, Rakel, hans datter, kommer med sauene."

Han sa: "Se, det er ennå høylys dag, det er ikke tid for å samle husdyrene. Vann sauene og dra av sted for å fø dem."

Men de sa: "Vi kan ikke gjøre det før alle flokkene er samlet, og steinen er rullet vekk fra brønnens åpning, da kan vi vanne sauene."

Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med sauene som tilhørte hennes far, for hun hadde tilsyn med dem.

Da Jakob så Rakel, Labans datter, sin mors bror, og Labans sauer, nærmet Jakob seg og rullet steinen bort fra brønnens åpning og vannet Labans flokk, sin mors bror.

Jakob kysset Rakel, løftet sin stemme og gråt.

Og Jakob fortalte Rakel at han var hennes fars slektning, og Rebekkas sønn; og hun løp og fortalte hennes far.

Da Laban hørte nyhetene om Jakob, sin søsters sønn, løp han for å møte ham, omfavnet ham, kysset ham og førte ham til sitt hus, og Jakob fortalte Laban alt som hadde skjedd.

Laban sa til ham: "Sannelig, du er mitt eget kjøtt og bein." Og han ble hos ham i en måneds tid.

Så sa Laban til Jakob: "Fordi du er min slektning, skal du da tjene meg gratis? Fortell meg hva din lønn skal være."

Og Laban hadde to døtre: Den eldste het Lea, og den yngre het Rakel.

Lea hadde øyne som manglet glans, men Rakel var vakker av form og ansikt.

Jakob elsket Rakel, og han sa: "Jeg vil tjene deg i syv år for Rakel, din yngre datter."

Laban svarte: "Det er bedre at jeg gir henne til deg enn til en annen mann. Bli hos meg."

Jakob tjente derfor syv år for Rakel, og de syntes som noen få dager i hans øyne på grunn av den kjærligheten han hadde for henne.

Jakob sa til Laban: "Gi meg min kone, for mine dager er fulle, så jeg kan gå til henne."

Da samlet Laban alle mennene i stedet og laget en fest.

Om kvelden tok han sin datter Lea og førte henne til Jakob, og Jakob gikk inn til henne.

Laban ga sin datter Lea sin tjenestekvinne Zilpa som hennes tjenestepike.

Men om morgenen, se, det var Lea. Jakob sa til Laban: "Hva er dette du har gjort mot meg? Var det ikke for Rakel jeg tjente deg? Hvorfor har du bedratt meg?"

Laban svarte: "Det er ikke skikk i vårt land å gi den yngre før den førstefødte."

Fullfør bryllupsuken med henne, så skal vi gi deg den andre også, for den tjenesten du skal tjene meg i syv nye år."

Jakob gjorde slik, og fullførte hennes uke; så ga Laban ham sin datter Rakel til kone også.

Laban ga også sin datter Rakel sin tjenestekvinne Bilha til hennes tjenestepike.

Han gikk også inn til Rakel, og elsket Rakel mer enn Lea, og tjente hos Laban i ytterligere syv år.

Da Gud så at Lea ble oversett, åpnet han hennes morsliv, men Rakel var barnløs.

Lea ble gravid og fødte en sønn, og hun kalte ham Ruben, for hun sa: "For Herren har sett min elendighet; nå vil min mann elske meg."

Hun ble gravid igjen og fødte en sønn og sa: "For Herren har hørt at jeg er oversett, derfor har han gitt meg denne også;" og hun kalte ham Simeon.

Hun ble gravid igjen og fødte en sønn og sa: "Nå denne gang vil min mann bli knyttet til meg, for jeg har født ham tre sønner." Derfor kalte hun ham Levi.

Hun ble gravid igjen og fødte en sønn og sa: "Denne gangen vil jeg prise Herren." Derfor kalte hun ham Juda, og da stanset hun med å føde.