Og han hørte Labans sønners ord, som sa: Jakob har tatt alt som var vår fars, og av det som var vår fars har han oppnådd all denne rikdom.

Og Jakob så på ansiktet til Laban, og se, det var ikke vennlig mot ham som før.

Og Herren sa til Jakob: Vend tilbake til dine fedres land, og til din slekt, og jeg vil være med deg.

Og Jakob sendte bud og kalte på Rakel og Lea ut på marken til sin flokk,

og han sa til dem: Jeg ser på deres fars ansikt at det ikke er mot meg som før; men min fars Gud har vært med meg.

Og dere vet at med all min kraft har jeg tjent deres far.

Men deres far har bedratt meg, og ti ganger har han forandret min lønn; men Gud har ikke tillatt ham å skade meg.

Om han sa slik: De flekkete skal være din lønn; så bar alle buskapene flekkete; og om han sa slik: De stripete skal være din lønn; så bar alle buskapene stripete.

Slik tok Gud deres fars buskap og ga dem til meg.

Og det skjedde da buskapen ble drektig at jeg løftet mine øyne, og så i en drøm, og se, værerne som hoppet på buskapen var stripete, flekkete og spraglete.

Og Guds engel talte til meg i en drøm og sa: Jakob. Og jeg sa, Her er jeg.

Og han sa: Løft nå dine øyne og se, alle værerne som hopper på buskapen er stripete, flekkete og spraglete; for jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.

Jeg er Gud fra Betel, hvor du salvet en bautastein og hvor du avla et løfte til meg. Nå, stå opp, dra ut av dette landet og vend tilbake til ditt slektsland.

Og Rakel og Lea svarte og sa til ham: Har vi fortsatt noe lodd eller arv i vår fars hus?

Blir vi ikke regnet som fremmede av ham? For han solgte oss, og har helt oppbrukt våre penger.

For all den rikdom som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Gjør nå alt det Gud har sagt til deg.

Da brøt Jakob opp og satte sine sønner og sine koner på kamelene;

Og han tok med seg all sin buskap og alle sine eiendeler som han hadde samlet, de buskapene han hadde anskaffet i Paddan-Aram, for å dra til sin far Isak i Kanaans land.

Men Laban dro for å klippe sine sauer; og Rakel stjal sin fars husguder.

Og Jakob lurte Laban arameeren, ved ikke å fortelle ham at han flyktet.

Så flyktet han med alt han eide; han sto opp og dro over elven, og satte sitt mål mot Gileads fjell.

Og det ble fortalt Laban på den tredje dagen at Jakob hadde flyktet.

Og han tok med seg sine brødre, og forfulgte ham syv dagsreiser; og de nådde ham igjen ved Gileads fjell.

Og Gud kom til Laban arameeren i en drøm om natten og sa til ham: Pass deg at du ikke taler noe til Jakob, verken godt eller ondt.

Da Laban nådde Jakob igjen. Og Jakob hadde slått opp sitt telt på fjellet; og Laban med sine brødre slo opp sitt telt på Gileads fjell.

Og Laban sa til Jakob: Hva har du gjort, at du har stjålet deg bort fra meg og ført bort mine døtre, som fanger tatt med sverd?

Hvorfor flyktet du i hemmelighet, og stjal deg bort fra meg; og sa det ikke til meg, slik at jeg kunne ha sendt deg bort med gledessang, med sang og tamburin og harpe?

Og du tillot ikke at jeg fikk kysse mine sønner og døtre. Du har nå handlet tåpelig ved å gjøre slik.

Det er i min makt å gjøre deg ondt; men din fars Gud talte til meg i går, og sa: Pass deg, at du ikke taler til Jakob, verken godt eller ondt.

Og nå, selv om du ønsket å dra fordi du lengtet sterkt etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine guder?

Og Jakob svarte og sa til Laban: Fordi jeg var redd, for jeg tenkte at du kanskje ville ta dine døtre fra meg med makt.

Med hvem du finner dine guder, la ham ikke leve: foran våre brødre, se etter det som er ditt hos meg, og ta det. For Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.

Og Laban gikk inn i Jakobs telt, og inn i Leas telt, og inn i teltene til de to tjenestekvinnene; men han fant dem ikke. Så dro han ut av Leas telt og gikk inn i Rakels telt.

Nå hadde Rakel tatt husgudene og lagt dem i kamelsalen, og satt seg på dem. Og Laban lette gjennom hele teltet, men fant dem ikke.

Og hun sa til sin far: La det ikke vekke harme hos min herre at jeg ikke kan reise meg for deg; for den tid kvinner har er over meg. Og han lette, men fant ikke husgudene.

Da ble Jakob vred og kjeftet på Laban: og Jakob svarte og sa til Laban: Hva er mitt lovbrudd? Hva er min synd, som du har forfulgt meg slik for?

Siden du har lett gjennom alle mine eiendeler, hva har du funnet av alle dine husgjenstander? Sett det her foran mine brødre og dine brødre, så de kan dømme mellom oss.

Disse tjue årene har jeg vært hos deg; dine hunner og dine geiter har ikke mistet sine unger, og værere fra din flokk har jeg ikke spist.

Det som ville dyr hadde revet, brakte jeg ikke til deg; jeg bar tapet av det; av min hånd krevde du det, enten stjålet om dagen eller stjålet om natten.

Slik var det med meg; om dagen fortærte tørken meg, og om natten frost; og min søvn forsvant fra mine øyne.

Slik har jeg vært tjue år i ditt hus; jeg tjente deg fjorten år for dine to døtre, og seks år for din buskap: og du har forandret min lønn ti ganger.

Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud, og Isaks frykt vært med meg, ville du nå ha sendt meg bort tomhendt. Gud har sett min nød og mitt arbeid, og formanet deg i går.

Og Laban svarte og sa til Jakob: Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og denne buskapen er min buskap, og alt du ser er mitt; men hva kan jeg gjøre i dag for disse mine døtre, eller for deres barn som de har født?

Kom nå la oss inngå en pakt, jeg og du, så det kan være et vitne mellom meg og deg.

Og Jakob tok en stein og satte den opp som en bautastein.

Og Jakob sa til sine brødre: Samle steiner; og de tok steiner og laget en haug, og de spiste der ved haugen.

Og Laban kalte det Jegar-Sahadutha, men Jakob kalte det Gilead.

Og Laban sa: Denne haugen er et vitne mellom meg og deg i dag. Derfor ble den kalt Gilead,

Og Mispa; for han sa: Måtte Herren våke mellom meg og deg, når vi er borte fra hverandre.

Hvis du plager mine døtre, eller hvis du tar andre koner ved siden av mine døtre, se, Gud er vitnet mellom meg og deg.

Og Laban sa til Jakob: Se denne haugen, og se denne bautasteinen som jeg har satt mellom meg og deg;

Denne haugen være vitne, og denne bautasteinen være vitne, at jeg ikke vil krysse denne haugen til deg, og at du ikke skal krysse denne haugen og denne bautasteinen til meg, for å gjøre skade.

Abrahams Gud, og Nahors Gud, deres fars Gud, dømme mellom oss. Og Jakob sverget ved sin far Isaks frykt.

Da ofret Jakob et offer på fjellet, og kalte sine brødre til å spise brød; og de spiste brød og overnattet på fjellet.