Og Jakob gikk videre på sin vei, og Guds engler møtte ham.

Når Jakob så dem, sa han: Dette er Guds leir. Og han kalte stedet Mahanaim.

Så sendte Jakob budbringere foran seg til Esau, sin bror, i landet Seir, Edoms mark.

Og han befalte dem og sa: Slik skal dere si til min herre Esau: Så sier din tjener Jakob: Jeg har bodd hos Laban og ble der til nå.

Og jeg har okser og esler, flokker, tjenere og tjenestepiker; og jeg sender dette for å kunngjøre det for min herre, så jeg kan finne nåde for dine øyne.

Sendebudene vendte tilbake til Jakob og sa: Vi kom til din bror Esau, og han kommer imot deg med fire hundre mann.

Da ble Jakob svært redd og engstelig, og han delte folket som var med ham, samt flokkene, buskapen og kamelene i to leirer;

og sa: Hvis Esau kommer til den ene leiren og slår den, kan den andre leiren som er igjen, unnslippe.

Jakob sa: Gud, min far Abrahams Gud, og min far Isaks Gud, Herren, som sa til meg: Vend tilbake til ditt land og til din slekt, og jeg vil gjøre vel mot deg.

Jeg er ikke verdig all den nåde du har vist mot din tjener; for med staven min krysset jeg denne Jordan, og nå er jeg blitt to leirer.

Red meg, jeg ber deg, fra min brors, Esaus, hånd; for jeg frykter ham, at han skal komme og slå meg, mor med barn.

Du sa: Jeg vil visselig gjøre deg vel, og gjøre din ætt som havets sand, som ikke kan telles for mengde.

Og han ble der den natten, og tok av det som kom til hans hånd en gave til sin bror Esau;

to hundre geiter og tjue bukker, to hundre søyer og tjue værer,

tretti diende kameler med sine føll, førti kyr og ti okser, tjue hunnesler og ti foler.

Og han overga dem i hendene på sine tjenere, hver flokk for seg, og sa til sine tjenere: Gå foran meg, og legg avstand mellom hver flokk.

Og han befalte den som gikk først, og sa: Når Esau, min bror, møter deg og spør: Hvem tilhører du? Hvor går du hen? Og hvem tilhører disse foran deg?

Da skal du si: De tilhører din tjener Jakob; det er en gave sendt til min herre Esau, og se, han er bak oss.

Og slik ga han befaling til den andre, og den tredje, og alle som fulgte flokkene, og sa: På denne måten skal dere tale til Esau når dere møter ham.

Og si dere også: Se, din tjener Jakob er bak oss. For han sa: Jeg vil forsone ham med gaven som går foran meg, og deretter vil jeg se hans ansikt; kanskje vil han godta meg.

Så gikk gaven foran ham, og han overnattet den natten i leiren.

Og han sto opp den natten og tok sine to koner og sine to tjenestekvinner og sine elleve sønner og korss for Jabboks vadested.

Og han tok dem og sendte dem over bekken, og sendte over det han hadde.

Og Jakob ble igjen alene; og en mann kjempet med ham til daggry.

Og da han så at han ikke kunne overvinne ham, rørte han ved hofteleddet; og Jakobs hofteledd ble ute av ledd mens han kjempet med ham.

Og han sa: Slipp meg, for dagen gryr. Og han sa: Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.

Og han sa til ham: Hva er ditt navn? Og han sa: Jakob.

Og han sa: Ditt navn skal ikke lenger være Jakob, men Israel; for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.

Og Jakob spurte ham og sa: Fortell meg ditt navn! Og han sa: Hvorfor spør du om mitt navn? Og han velsignet ham der.

Og Jakob kalte navnet på stedet Peniel, for jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og min sjel ble spart.

Og mens han gikk over Penuel, stod solen opp over ham, og han haltet på grunn av hoften.

Derfor spiser ikke Israels barn den senen som ligger over hofteskålen, til denne dag; fordi han rørte ved Jakobs hofteskål i senen.