Gud sa til Jakob: "Reis, dra opp til Betel, og bo der. Bygg der et alter for Gud, som viste seg for deg da du flyktet fra din bror Esaus ansikt."

Jakob sa til sin familie og til alle som var med ham: "Fjern de fremmede gudene som er iblant dere, rens dere, og bytt klær."

La oss så reise og gå opp til Betel. Der vil jeg bygge et alter til Gud, som svarte meg på dagen for min nød, og som har vært med meg på den veien jeg gikk."

De ga Jakob alle de fremmede gudene som de hadde i hendene, og alle øredobbene som var i ørene deres. Jakob gravde dem ned under eiken som var ved Sikem.

Da de reiste, kom Guds redsel over byene rundt dem, slik at de ikke forfulgte Jakobs sønner.

Så kom Jakob til Luz i Kanaans land, det er Betel, han og alt folket som var med ham.

Der bygget han et alter og kalte stedet El-Betel, fordi Gud hadde vist seg for ham der da han flyktet fra sin brors ansikt.

Debora, Rebekkas amme, døde og ble begravet under Betel, under en eik som ble kalt Allon-Bakut.

Gud viste seg på nytt for Jakob da han kom fra Paddan-Aram, og velsignet ham.

Gud sa til ham: "Ditt navn er Jakob. Du skal ikke lenger kalles Jakob, men Israel skal være ditt navn." Og han kalte ham Israel.

Gud sa til ham: "Jeg er Gud Den Allmektige. Vær fruktbar og bli mange. En nasjon og en forsamling av nasjoner skal komme fra deg, og konger skal stamme fra deg."

Landet jeg gav Abraham og Isak, gir jeg til deg, og til din ætt etter deg vil jeg gi landet.

Gud steg opp fra ham på det sted hvor han hadde talt med ham.

Jakob reiste en minnestein på stedet hvor han hadde talt med Gud, en stein, og han helte ut et drikkeoffer på den og helte olje over den.

Jakob kalte stedet hvor Gud hadde talt med ham, Betel.

De reiste fra Betel, og det var bare en kort vei til Efrat. Da fødte Rakel, men hennes fødsel var vanskelig.

Under de vanskelige fødslene sa jordmoren til henne: "Vær ikke redd, for du skal få en sønn."

Mens hennes sjel var i ferd med å forlate henne fordi hun døde, kalte hun ham Benoni, men hans far kalte ham Benjamin.

Rakel døde og ble begravet på veien til Efrat, det er Betlehem.

Jakob reiste en minnestein på graven hennes. Det er Rakels gravstein som den står den dag i dag.

Israel reiste videre og slo opp sitt telt bortenfor Migdal-Edar.

Da Israel bodde i det landet, gikk Ruben og lå med Bilha, hans fars medhustru, og Israel fikk vite det. Jakobs sønner var tolv.

Leas sønner var Ruben, Jakobs førstefødte, Simeon, Levi, Juda, Issakar, og Sebulon.

Rakels sønner var Josef og Benjamin.

Bilhas sønner, Rakels tjenestekvinne, var Dan og Naftali.

Zilpas sønner, Leas tjenestekvinne, var Gad og Asjer. Dette er Jakobs barn som ble født i Paddan-Aram.

Jakob kom til sin far Isak i Mamre, til Kirjat-Arba, det er Hebron, hvor Abraham og Isak hadde bodd som fremmede.

Isaks dager var hundre og åtti år.

Isak utåndet og døde, og ble samlet til sine folkeslektninger, gammel og mett av dager. Hans sønner Esau og Jakob begravde ham.