Og Jakob bodde i landet hvor hans far hadde vært en fremmed, i landet Kanaan.

Dette er historien om Jakobs etterkommere. Josef, da han var sytten år gammel, gjette saueflokken sammen med sine brødre; gutten var sammen med sønnene til Bilha og sønnene til Silpa, hans fars koner. Og Josef rapporterte deres dårlige gjerninger til sin far.

Nå elsket Israel Josef mer enn alle sine barn, fordi han var sønn av hans alderdom, og han laget en kappe av mange farger til ham.

Da hans brødre så at deres far elsket ham mer enn alle hans brødre, hatet de ham, og kunne ikke tale vennlig til ham.

Og Josef drømte en drøm. Da han fortalte den til sine brødre, hatet de ham enda mer.

Og han sa til dem: Hør, jeg ber dere, denne drømmen som jeg har drømt.

Se, vi bandt kornbånd på marken, og se, mitt kornbånd reiste seg og sto opprett; og se, deres kornbånd sto rundt og bøyde seg ned for mitt kornbånd.

Da sa hans brødre til ham: Skal du virkelig herske over oss? Eller skal du ha makt over oss? Og de hatet ham enda mer for hans drømmer og for hans ord.

Og han drømte enda en drøm, og fortalte den til sine brødre, og sa: Se, jeg har hatt enda en drøm; og se, solen og månen og elleve stjerner bøyde seg for meg.

Og han fortalte det til sin far og til sine brødre; og hans far irettesatte ham, og sa til ham: Hva er denne drømmen du har drømt? Skal jeg og din mor og dine brødre virkelig komme og bøye oss til jorden for deg?

Hans brødre misunte ham; men hans far holdt det i minne.

Og hans brødre dro for å gjete sin fars saueflokk i Sikem.

Israel sa til Josef: Gjeter ikke dine brødre flokken i Sikem? Kom, og jeg vil sende deg til dem. Og han sa til ham: Her er jeg.

Og han sa til ham: Gå, jeg ber deg, se etter hvordan det står til med dine brødre, og med flokken; og bring meg ord om det. Så sendte han ham fra Hebrons dal, og han kom til Sikem.

En mann fant ham, og se, han vandret omkring på marken. Og mannen spurte ham og sa: Hva leter du etter?

Han sa: Jeg leter etter mine brødre; si meg, jeg ber deg, hvor de gjeter flokken.

Og mannen sa: De har dratt bort herfra; for jeg hørte dem si: La oss dra til Dotan. Og Josef gikk etter sine brødre, og fant dem i Dotan.

Da de så ham langt borte, før han kom nær dem, konspirerte de mot ham for å drepe ham.

De sa til hverandre: Se, denne drømmeren kommer.

Kom nå, la oss drepe ham, og kaste ham i en av brønnene; og vi vil si: Et ondt dyr har fortært ham. Da skal vi se hva som blir av hans drømmer.

Ruben hørte det, og han fridde ham ut av deres hender; og sa: La oss ikke slå ham i hjel.

Ruben sa til dem: Utgyt ikke blod, men kast ham i denne brønnen i ørkenen, og legg ikke hånd på ham; i den hensikt å frigi ham fra deres hender og bringe ham tilbake til sin far.

Da Josef kom til sine brødre, rev de av ham kappen, kappen av mange farger som han hadde på seg.

Og de tok ham og kastet ham i brønnen; og brønnen var tom, det var ikke vann i den.

Og de satte seg ned for å spise brød. Da de løftet sine øyne og så, se, en gruppe ismaelitter kom fra Gilead med sine kameler, som bar krydder, balsam og myrra, på vei for å føre det til Egypt.

Juda sa til sine brødre: Hva gagner det oss å drepe vår bror og skjule hans blod?

Kom, la oss selge ham til ismaelittene, og ikke legge hånd på ham; for han er vår bror og vårt kjød. Og hans brødre var enige.

Da passerte midianittiske handelsmenn forbi; og de dro Josef opp fra brønnen, og solgte Josef til ismaelittene for tjue sølvpenger. Og de førte Josef til Egypt.

Ruben vendte tilbake til brønnen, og se, Josef var ikke i brønnen; og han rev sine klær.

Han vendte tilbake til sine brødre og sa: Gutten er borte, og jeg, hvor skal jeg gå?

Og de tok Josefs kappe og drepte en geitekilling, og dyppet kappen i blodet.

De sendte kappen av mange farger og brakte den til sin far, og sa: Dette har vi funnet; se nå etter om det er din sønns kappe eller ikke.

Han kjente den igjen, og sa: Det er min sønns kappe; et ondt dyr har fortært ham; Josef er uten tvil revet i stykker.

Jakob rev sine klær og la sekkestrie om sine hofter, og sørget over sin sønn i mange dager.

Alle hans sønner og alle hans døtre reiste seg for å trøste ham, men han nektet å la seg trøste; og han sa: For jeg vil gå ned i graven til min sønn i sorg. Slik sørget hans far over ham.

Midianittene solgte ham i Egypt til Potifar, en hoffmann hos farao, lederen for livvakten.