Det skjedde etter to hele år at farao drømte: og se, han stod ved elven.

Og se, ut av elven steg sju vakre kyr som var fete, og de beitet i engen.

Og se, sju andre kyr steg opp etter dem fra elven, stygge og magre; og de sto ved siden av de andre kyrne ved elvebredden.

Og de stygge og magre kyrne åt opp de sju vakre og fete kyrne. Da våknet farao.

Han sovnet igjen og drømte en annen gang: og se, sju aks kom opp på én stilk, fyldige og gode.

Og se, sju tynne aks, svidd av østvinden, sprang opp etter dem.

Og de tynne aksene slukte de sju fyldige og gode aksene. Da våknet farao, og se, det var en drøm.

Om morgenen var hans ånd urolig; og han sendte bud på alle spåmennene i Egypten og alle de vise der. Og farao fortalte dem sine drømmer, men ingen kunne tyde dem for farao.

Da talte den øverste munnsjenk til farao og sa: Nå minnes jeg mine forbrytelser.

Farao ble vred på sine tjenere og satte meg i forvaring i høvdingen for livvaktenes hus, både meg og den øverste baker.

Og vi drømte en drøm på samme natt, jeg og han; vi drømte hver vår drøm med sin egen tolkning.

Og det var der med oss en ung mann, en hebreer, tjener for høvdingen for livvaktene; og vi fortalte ham, og han tydet våre drømmer for oss; til hver mann sin drøm tydet han.

Og det skjedde, som han tydet for oss, slik hendte det; meg gjeninnsatte han i min stilling, og ham hengte han.

Da sendte farao bud etter Josef, og de førte ham raskt ut av fangehullet; han barberte seg, skiftet klær, og kom inn til farao.

Og farao sa til Josef: Jeg har drømt en drøm, og ingen kan tyde den; og jeg har hørt det sagt om deg, at du forstår å tyde drømmer.

Og Josef svarte farao og sa: Det er ikke i min makt; Gud skal gi farao et fredsbudskap.

Og farao sa til Josef: I min drøm, se, stod jeg ved bredden av elven.

Og se, ut av elven steg sju kyr, fete og vakre; og de beitet i engen.

Og se, sju andre kyr steg opp etter dem, fattige, meget stygge og magre, slike jeg aldri har sett i hele Egypt for dårlighet.

Og de magre og stygge kyrne åt opp de første sju fete kyrne.

Og da de hadde spist dem, kunne det ikke kjennes at de hadde spist dem; men de var like stygge som i begynnelsen. Så våknet jeg.

Og jeg så i min drøm, og se, sju aks kom opp på én stilk, fyldige og gode.

Og se, sju tynne aks, svidd av østvinden, sprang opp etter dem.

Og de tynne aksene slukte de sju gode aksene; og jeg fortalte det til spåmennene, men det var ingen som kunne forklare det for meg.

Og Josef sa til farao: Faraos drøm er én; Gud har vist farao hva han vil gjøre.

De sju gode kyrne er sju år; og de sju gode aksene er sju år; drømmen er én.

Og de sju magre og stygge kyrne som kom opp etter dem er sju år; og de sju tomme aksene, svidd av østvinden, skal være sju år med hungersnød.

Dette er det jeg talte til farao: Hva Gud er i ferd med å gjøre, har han vist farao.

Se, det kommer sju år med stor overflod i hele Egyptens land.

Men etter dem skal det komme sju år med hungersnød; og all overfloden skal bli glemt i Egyptens land; og hungersnøden skal ødelegge landet.

Og ingen skal merke overfloden i landet på grunn av hungersnøden som følger, for den skal være meget tung.

Og fordi drømmen ble gjentatt til farao to ganger, er det for Gud har fastsatt det, og Gud vil snart gjøre det.

La derfor farao se seg om etter en forstandig og klok mann og sette ham over Egyptens land.

La farao gjøre dette, og la ham utnevne tilsynsmenn over landet, og ta en femtedel av Egyptens land i de sju rike år.

Og la dem samle all mat i de gode årene som kommer, og legge opp korn under faraos hånd, og la dem oppbevare maten i byene.

Denne maten skal være til lager for landet mot de sju årene med hungersnød, som skal komme i Egyptens land, så landet ikke omkommer i hungersnøden.

Og dette virket godt i faraos og i alle hans tjeneres øyne.

Og farao sa til sine tjenere: Kan vi finne en mann som denne, i hvem Guds ånd er?

Og farao sa til Josef: Ettersom Gud har vist deg alt dette, er det ingen så forstandig og klok som du.

Du skal være over mitt hus, og etter ditt ord skal hele mitt folk rette seg; bare på tronen skal jeg være større enn deg.

Og farao sa til Josef: Se, jeg har satt deg over hele Egyptens land.

Og farao tok ringen av sin hånd og satte den på Josefs hånd, og kledde ham i klær av fint lin, og satte en gullkjede om hans hals.

Og han lot ham kjøre i sin nest beste vogn; og de ropte foran ham, 'Bøy kne': og han satte ham over hele Egyptens land.

Og farao sa til Josef: Jeg er farao, og uten din vilje skal ingen løfte sin hånd eller fot i hele Egyptens land.

Og farao ga Josef navnet Zafenat-Panea og ga ham Asenat, datter til Potifera, presten i On, til hustru. Og Josef dro ut over hele Egyptens land.

Og Josef var tretti år gammel da han stod for farao, kongen av Egypt. Og Josef gikk ut fra faraos ansikt og dro gjennom hele Egyptens land.

Og i de sju rike årene bar jorden i overflod.

Og han samlet all maten fra de sju årene som var i Egyptens land, og la maten opp i byene: maten fra markene rundt hver by la han opp i samme.

Og Josef samlet korn som sand ved havet, så mye at han sluttet å telle; for det var uten tall.

Og til Josef ble det født to sønner før årene med hungersnød kom, som Asenat, datter av Potifera, presten i On, fødte ham.

Og Josef kalte den førstefødtes navn Manasse; for Gud, sa han, har latt meg glemme all min møye og hele min fars hus.

Og den andres navn kalte han Efraim; for Gud har latt meg bli fruktbar i mitt lidelses land.

Og de sju år med overflod som var i Egyptens land var slutt.

Og de sju årene med hunger begynte å komme, som Josef hadde sagt; og hungeren var i alle land; men i hele Egyptens land var det brød.

Og da hele Egyptens land led sult, ropte folket til farao for brød; og farao sa til alle egypterne: Gå til Josef; hva han sier dere, gjør.

Og hungersnøden bredte seg over all jorden: Da åpnet Josef alle lagrene og solgte til egypterne; og hungersnøden ble svært alvorlig i Egyptens land.

Og alle landene kom til Egypt til Josef for å kjøpe korn; for hungersnøden var så alvorlig i alle land.