Da Jakob så at det var korn i Egypt, sa han til sine sønner: Hvorfor ser dere på hverandre?

Og han sa: Se, jeg har hørt at det er korn i Egypt. Dra dit ned og kjøp for oss derfra, så vi kan leve og ikke dø.

Så dro Josefs ti brødre ned for å kjøpe korn i Egypt.

Men Benjamin, Josefs bror, sendte Jakob ikke med sine brødre, for han sa: Hva om det skulle hende ham en ulykke.

Israels sønner kom da for å kjøpe korn sammen med andre som kom, for det var hungersnød i Kanaans land.

Og Josef var herskeren over landet; det var han som solgte korn til alle folkene der. Og Josefs brødre kom og bøyde seg for ham med ansiktet mot jorden.

Da Josef så sine brødre, kjente han dem igjen. Men han var fremmed overfor dem og snakket hardt til dem. Han sa til dem: Hvor kommer dere fra? De sa: Fra Kanaans land, for å kjøpe mat.

Og Josef kjente sine brødre igjen, men de kjente ikke ham.

Josef husket drømmene han hadde drømt om dem og sa til dem: Dere er spioner! Dere er kommet for å se hvor landet er sårbart.

Men de sa til ham: Nei, herre; dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.

Vi er alle sønner av en mann; vi er oppriktige menn, dine tjenere er ikke spioner.

Og han sa til dem: Nei, dere er kommet for å se hvor landet er sårbart.

De sa: Dine tjenere er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land; og se, den yngste er i dag hos vår far, og én er ikke mer.

Josef sa til dem: Det er som jeg har sagt til dere, dere er spioner.

På denne måten skal dere prøves: Ved faraos liv, dere skal ikke dra herfra før deres yngste bror kommer hit.

Send en av dere for å hente broren deres, og dere skal holdes innesperret, så deres ord kan bli prøvd, om det er sannhet i dere. Hvis ikke, ved faraos liv, da er dere sannelig spioner.

Og han satte dem sammen i varetekt i tre dager.

Josef sa til dem på den tredje dagen: Gjør dette og lev, for jeg frykter Gud:

Hvis dere er oppriktige menn, la en av deres brødre bli værende bundet i huset hvor dere er innelåst; dere andre, gå, ta med korn for hungeren i deres hus.

Men bring deres yngste bror til meg, så skal deres ord bli bekreftet, og dere skal ikke dø. Og de gjorde så.

Da sa de til hverandre: Sannelig, vi er skyldige med hensyn til vår bror, fordi vi så sjelens nød når han ba oss, men vi ville ikke høre. Derfor er denne nød kommet over oss.

Reuben svarte dem: Sa jeg ikke til dere, synd ikke mot gutten; men dere ville ikke høre? Se, derfor kreves hans blod.

Men de visste ikke at Josef skjønte dem, for han talte til dem gjennom en tolk.

Han vendte seg bort fra dem og gråt. Deretter vendte han tilbake til dem, snakket med dem og tok Simeon fra dem og bandt ham for deres øyne.

Josef befalte å fylle deres sekker med korn, og å gi hver mann pengene hans tilbake i sekken, og å gi dem proviant for veien. Slik gjorde han med dem.

De la kornet sitt på eslene og dro derfra.

Da en av dem åpnet sekken sin for å gi eselet sitt for, i herberget, så han pengene sine, for de lå øverst i sekken.

Han sa til sine brødre: Mine penger er gitt tilbake; se, de er i sekken min! Da smeltet hjertene deres, og de var redde mens de sa til hverandre: Hva har Gud gjort mot oss?

Da de kom til Jakob, deres far, i Kanaans land, fortalte de ham alt som hadde skjedd med dem, de sa:

Mannen, landets herre, snakket hardt til oss og tok oss for å være spioner i landet.

Vi sa til ham: Vi er oppriktige menn, vi er ikke spioner.

Vi er tolv brødre, sønner av vår far; én er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i Kanaans land.

Mannen, landets herre, sa til oss: På denne måten skal jeg få vite om dere er oppriktige menn; la en av deres brødre bli hos meg, ta mat for hungeren i husene deres og dra.

Bring deres yngste bror til meg, så skal jeg vite at dere ikke er spioner, men at dere er oppriktige menn; så skal jeg gi dere deres bror tilbake, og dere kan handle i landet.

Og det skjedde mens de tømte sekkene sine, se, hver manns pengesekk var i sekken hans. Da de og deres far så pengesekkene, ble de redde.

Jakob, deres far, sa til dem: Dere har gjort meg barnløs. Josef er ikke mer, Simeon er ikke mer, og nå vil dere ta Benjamin bort. Alt dette kommer over meg.

Reuben talte til sin far og sa: Drep mine to sønner hvis jeg ikke bringer ham til deg. Gi ham i min hånd, og jeg skal føre ham tilbake til deg.

Men han sa: Min sønn skal ikke gå ned med dere, for hans bror er død, og han alene er igjen. Hvis en ulykke hender ham på veien dere går, da vil dere bringe mitt grå hår ned i sorg til graven.